Bønn krever ikke karantene

Hvordan kan man unngå at man bare fokuserer på seg selv og ser begrensningene? Hvordan kan man heller løfte øynene og se mulighetene man fortsatt har?

Dette er spørsmål vi har arbeidet med på de to siste møtene i misjonskomiteen her i Hongkong og Macao lutherske kirke (HKMLC), Misjonssambandets samarbeidskirke i Hongkong.

For begrensninger har vi uten tvil. Nå for tiden må man i flere ukers karantene når man returnerer til Hongkong fra utlandet. I tillegg er det flere land som det ikke tillates flygninger fra i det hele tatt.

Hvordan kan man da drive et misjonsarbeid og promotere misjon? Det er ikke så lett å dra på kortidsteam, for eksempel, når man ikke kan reise noe sted.

Bønn når over grenser

Det første misjonskomiteen bestemte, var at siden bønn ikke er begrenset av grenser, må vi bruke bønn aktivt. Både til å be for andre i verden og for å tenne ilden for misjon i menighetene her.

Det passer også godt med hvordan en av menighetene her har begynt å møte en problemstilling som er både aktuell og krevende for kirken: Tap av ressurspersoner. På grunn av både den politiske og den økonomiske situasjonen i Hongkong har flere av menighetene opplevd at både medlemmer og ansatte flytter fra byen for godt.

Men en av pastorene forteller at i hans menighet prøver man nå å etablere en tanke om at disse er utsendinger som menigheten tar bønneansvar for. Dette har blitt tatt godt imot av både de som har reist og de som er igjen! Man opprettholder et kontaktpunkt selv om man er langt borte fra hverandre.

Ber for konkrete utfordringer

Vi i misjonskomiteen har satt opp bønnemøter der vi vil be for andre land. Foreløpig har vi planlagt bønnemøter for Norge, Japan og Taiwan. En person i samarbeidskirkene eller Misjonssambandet blir invitert til å ha en introduksjon om situasjonen i landet generelt, så om den religiøse situasjonen i landet og til slutt situasjonen i kirken/Misjonssambandet i det landet.

Hvilke utfordringer møter landet og hvilke utfordringer møter de kristne i landet? Hvordan kan vi konkret be for vår samarbeidskirke/Misjonssambandet?

Etter hver presentasjon er det så bønn for det emnet. På grunn av Covid-19 foregår alt foreløpig på Zoom, men det var over 20 deltagere på første bønnemøte, og det er vi veldig fornøyd med.

Norge og «Din rikssak»

Norge var først ut, og regionleder Olav Vestbøstad presenterte først Norge. Blant annet ble OL og Taliban nevnt, i tillegg til vår prinsesses 18-årsdag.

Etter at vi hadde bedt, fortsatte han presentasjonen av den religiøse situasjonen og kristendommens stilling i Norge. Da vi hadde bedt for dette, ble det introduksjon av Misjonssambandets situasjon og utfordringer for tiden.

Zoom egner seg ikke for allsang, så Mr. Stephen Chan sang solo på bønnemøtet. Sangen var «Din Rikssak Jesus være skal» av Karl Ludvig Reichelt, som var norsk misjonær i Hongkong i en årrekke. Sangen er på kinesisk, men ikke så veldig kjent blant menighetene, dessverre. Vi fikk tilbakemelding om at sangteksten var god og hadde gjort inntrykk.

Generelt var tilbakemeldingene gode. Mange var glade for muligheten til å være med på misjonsarbeid fra hjemmet sitt i Hongkong. Neste gang er det Japan sin tur å bli bedt for.

Tverrkulturell misjon i egen by

I tillegg til bønnemøtene har misjonskomiteen planer om å samarbeide med en organisasjon i Hongkong som blant annet arbeider blant muslimer her. Så i stedet for å sende team bort fra byen og oppleve tverrkulturell misjon, skal vi undervise i og gi mulighet for det samme midt i Hongkong.

Vi opplever dette som spennende og håper på god respons blant kirkemedlemmene. Vær gjerne med og be for dette!