Ingen planer om å dra

Nylig hørte jeg at en gjennomsnittsarbeider i Hong Kong har 52-timers arbeidsuke. I kirken på søndag satt en mann i tjueårene foran meg som må ha to fulltidsjobber for å tjene nok til seg og foreldrene.

Litt bortenfor ham er en annen ung mann som sluttet i jobben sin for en måned siden på grunn av helsa. Han jobbet i et firma som driver oppussing om natten slik at alle på kontoret kan jobbe som vanlig. Klokken 20:00 om kvelden måtte han være klar til å gå inn når siste kontormedarbeider gikk ut, og så full jobb fram til klokken 08:00 neste dag.  

Holdepunkt

Når kristne i Hongkong leter etter jobb så ber de også om forbønn. Og det viktigste er å be om en jobb som gjør det mulig å komme til gudstjeneste på søndagen, gjerne en jobb der søndag er fridagen i uka.  

Det er vanskelige tider i Hongkong, mye politiske uroligheter har kommet i tillegg til pandemien. For ungdommen er det spesielt mye usikkerhet. De fleste av dem vil aldri få råd til sin egen leilighet, selv med to fulltidsjobber.  

Men de unge voksne kommer fortsatt til kirken her på Queen Maud Secondary School (QMSS), og de er stadig mer interessert i å studere Bibelen. På bibelstudier hver uke leser og studerer de bøker i Bibelen og prøver å finne ut hva dette betyr for oss i dag. Framtiden oppleves usikker, men de ønsker å finne et fast holdepunkt i livet.  

Historie

På QMSS har jeg blitt invitert til å holde timer om Misjonssambandets og skolens historie. Det fenger elevene å høre om de første misjonærene i Kina, og deres tjeneste. Deres egen skole ble også stiftet av misjonærer som måtte reise fra Kina. Historien om hvordan Fredrik Knudsen fikk kallet til å starte skolen blir alltid mottatt med stor interesse, ikke minst fordi de ser hvordan Gud ledet arbeidet. QMSS var kjent som en gratis skole, hvor elevene kunne gå til fots opptil fire timer for å komme seg på skolen. Det er rart, men man kan nesten se at noen av elevene forandrer holdning til skolen og skolearbeid når de hører disse historiene. Lærerne avslutter ofte timen med å oppsummere og si at nå er stafettpinnen i hendene på dagens studenter.  

Spenning

Vi er nå tre misjonærer her, Jeg og Carol, og Maki Ikegami fra Japan. Vi får ofte spørsmål om når vi vil dra fra Hongkong. Vil vi dra? Vil vi bli? Hvor lenge? Og det er som om overraskelsen og takknemligheten lyser i øynene deres når de får høre at vi ikke har noen planer om å dra.  

Mye tyder på at mange, spesielt unge vil forlate Hongkong de kommende år, og dette gjelder også lærere og kirkelige medarbeidere. Det utfordrer menighetsarbeidet, og mange er i personlige prosesser om fremtiden. Det er stor spenning knyttet til hvor stor frihet kirkene og de kristne vil ha i fremtiden, at det blir innstramminger kjenner man allerede nå.  

Tusen takk for forbønn, som gjør det mulig for oss å fortsette å bo og arbeide her i Hongkong.