Beholder ungdommer med basketball

I menigheten på Queen Maud Secondary School har vi flere ungdomsgrupper. En av dem har navnet INWE.

INWE ble startet for 8 år siden, fordi man opplevde at mange av ungdommene forlot kirken etter at de begynte på universitet eller i arbeid. De var ikke lenger interessert i det kristne innholdet i møtene. I utgangspunktet var de med i ungdomsgruppa Vine (Vintreet), men de hadde forlatt den.

De som var igjen, ville prøve å gjøre noe for å ikke miste kontakten, så de startet basketball-laget INWE. Navnet var basert på Vine (Vintreet) som de så gjorde om til Wine (Vin) og forandret rekkefølgen, slik at det ble INWE («i vi»). Så mottoet for laget er «Jesus In We», Jesus i oss.

Klart mål

Laget har trening hver søndag ettermiddag dersom det ikke er turnering den dagen. Man spiller og trener basketball i tre timer, før man avslutter med andakt og samtale i 30 minutter.

Det er tydelig understreket at man ønsker å leve ut kristne idealer på banen, og banning eller klaging på dommeren er derfor ikke godkjent. Målet for INWE er klart uttalt, og alle som er med, vet det: Vi ønsker alle medlemmer i INWE tilbake i menigheten og i Vintreet.

Om noen ønsker å bli med på laget, får de prøve seg i en til to måneder før lederen, Dave Ko, setter seg ned og har en samtale med dem. Han ber dem forplikte seg til å være med i to år. Det er lang tid for de fleste, men uten forpliktelse får man bare være tilskuer. De fleste går med på to år, mens noen ber om ett år først.

Inngangsport til menighetsfellesskapet

Det er nå nitten medlemmer i INWE. Ti av dem kommer fast på gudstjeneste og er med i Vine, Vintreet, mens resten bare er med på basketballaget. Sju av dem er ikke kristne – enda, som de andre medlemmene sier. Når man har turneringer, støtter både kjærester og andre i menigheten opp om dem.

En av dem som er med, er Manson, og han er kaptein på laget. Han har vært med fra begynnelsen. På grunn av arbeid begynte han å bli borte fra kirka, men han ville gjerne være med på basketballaget. Han ønsket seg egentlig et volleyballag, men det ble nedstemt. Han ble kristen i begynnelsen av tenårene og er nå 26 år.

– I tillegg til INWE, har det også vært positivt at Vintreet ble flyttet fra lørdag til onsdag kveld klokken 20, som er et bedre tidspunkt for dem som er i arbeid, sier han.

Manson har kjent de fleste som er med, men at de er sammen på laget gjør at de blir bedre kjent og blir bedre venner. Av og til bestemmer to-tre av dem at de vil gå på byen sammen. De som er med, begynner også å tenke på hvem av sine andre venner de kan invitere med på laget.

Fysisk, sosialt og åndelig

Når Manson står opp om morgenen og vet at de skal ha trening eller turnering den dagen, gleder han seg til å få kjørt seg, til å få brukt krefter sammen med venner.

Til vanlig er det bare andaktene som er av åndelig karakter. – Men, legger han til, – når vi er på leir, snakker vi om det meste som betyr noe her i livet, det som er dypest i hjertet.

Når jeg ber ham om å beskrive INWE og det han har lært her, kommer det fort:

– Hard trening, tålmodighet, forpliktelse og glede. Og at alle må gjøre en innsats.

Siden lederen for laget ikke kan noe om basketball, må de samarbeide om hvordan de skal trene og støtte hverandre. Og det gir enda mer og bedre samhold. De siste to årene har de fått pokal for intensitet og livlighet i turneringene de har vært med i, og det er gøy.