Den siste tiden har demonstrasjonene i Hongkong blitt mer voldelige. Uroen preger hele samfunnet, og også i kirkene er det spenninger og vanskeligheter.
Situasjonen i Hongkong er trist. Demonstrasjonene fortsetter, og den siste tiden har de dessverre blitt mer voldelige. Vandalismen øker også. Flere uttrykker frustrasjon over både myndighetene og demonstrantene – de sier at hvis myndighetene hadde vært mindre passive, ville ikke demonstrantene fått holde på slik de gjør, med såpass mye støtte.
Dessverre har det nå blitt slik at man risikerer å bli angrepet hvis man uttrykker støtte for politiet og myndighetene eller kritiserer demonstrantene. Mange har mistet jobben, og for mange andre har dagliglivet blitt svært vanskelig. I dag traff jeg en dame som nå bruker fire timer til og fra jobb fordi demonstrantene har sperret veiene. Vanligvis tar reisen en tredjedel av tiden. Mange, spesielt eldre, men også yngre, er redde for å gå ut.
En ekstra utfordring ligger i at demonstrantene ikke har noen offisielle ledere. Dermed finnes det ikke noen man kan forhandle med.
Men de generelle kravene er at politiet skal etterforskes for vold av en uavhengig komité, at demonstrantene ikke skal bli betegnet som pøbler («rioters»), noe som kan gi ti års fengsel, og løslatelse av alle arresterte demonstranter. De krever også at Hongkongs leder går av og det blir innført fullt demokrati.
De fleste kirkene har måttet avlyse møter og aktiviteter på grunn av demonstrasjonene. Mens jeg skriver, får jeg melding om at engelskklassene og ungdomsgruppene i menigheten min er kansellert i morgen, lørdag. En annen menighet har planlagt et lite tivoli neste uke, men der har man bestemt at det skal avsluttes klokken 16 i stedet for 19, slik at folk kan få mer tid til å komme seg hjem etterpå.
Flere menigheter har opplevd nedgang i oppmøtet. Særlig ser man at de som er ansatt av politiet har sluttet å komme. Selv om de fleste er for demokrati – en del av dem deltok også selv i de fredelige demonstrasjonene tidligere – opplever mange at de nå blir sett på som representanter for myndighetene.
Andre i menighetene er sinte på kirken fordi de ikke støtter demonstrantenes kamp for demokratiet mer aktivt.
I morgen (16. november) skal HKMLC ha sin årlige generalforsamling. Man vet ikke hvor mange som kommer fordi man ikke vet hvilke veier som vil være åpne og om undergrunnsbanen vil fungere. Det blir spennende å se og høre hvordan menighetene har det for tiden.
Vi trenger forbønn. Vi trenger folk som er i stand til å stå i midten og bli «broer» mellom de forskjellige ytterpunktene. Og vi trenger å se hva vår oppgave som kristne er i denne situasjonen. Be om at Jesus vil gi en fred «som overgår all forstand.»