Viktig besøk for viktig arbeid

I starten av november var Misjonssambandet Mongolia så heldige at de fikk besøk av seks flotte representanter fra tre av Misjonssambandets videregående skoler i Norge.

(På bildet øverst ser du fra venstre: Oda Marie Ellefsen (Hans Nielsen Hauge), Markus Fikstvedt Goa (Drottningborg), Ine Olaisen (Kvitsund), Marie Tollefsen (Kvitsund), Sivert Lia (Drottningborg) og Eivind Stie (Hans Nielsen Hauge))

Misjonsprosjekt og mongolsk køkultur

Hvert år samler Misjonssambandets skoler i Norge inn midler til Misjonssambandets utenlandsprosjekter, også kalt «misjonsprosjekt». I år har Kvitsund Gymnas, Hans Nielsen Hauge vgs og Drottningborg vgs valgt Mongolia som deres misjonsprosjekt.

To, eller flere, blir valgt på hver skole som misjonsprosjektansvarlig. De har det overordnede ansvaret for å organisere arrangement som skal samle inn penger, samt inspirere og informere om arbeidet som pengene går til.

Som en del av vervet som misjonsprosjektansvarlig reiser de ut til det valgte feltet for å personlig se og oppleve arbeidet, og med det ta med inspirasjon til videre arbeid med innsamling hjemme i Norge. Den 4. november landet elevene på mongolsk jord for en 10-dagers tur som forhåpentligvis ville sette spor hos dem lenge etter at flyet tok av igjen fra Chinggis Khan flyplass i Mongolia.  

Elevenes første møte med mongolsk (kø)kultur på flyplassen i Ulanbaatar var en ny og interessant opplevelse. Til tross for at de var først i «boarding-køen» på flyet til Ulgii, ble de likevel nesten sist inn på flyet.

Der norsk køkultur handler om å stå og vente på sin tur, ser mongolene det annerledes. Muligheter (og plasser) er til for å tas, og ser man en liten glipe, så tar man den. Både i kø og i trafikken. Som godt oppdratte og høflige turister fikk elevene så smått erfare bibelverset om at «de første skal bli de siste, og de siste skal bli de første».

Tett program med mange inntrykk

Turen til Mongolia hadde et tett program med variert opplegg fra morgen og til kveld. Når en først har reist over 6800 km, må man jo få mest mulig ut av det.

Hovedformålet med besøket var at de skal få se og oppleve tre av hovedprosjektene Misjonssambandet driver med i Mongolia: kirke- og evangeliseringsarbeid, Grandhagen aktivitetspark(ene) og SCD-prosjektet (“Strengthening Children with Disabilities”). Alle prosjektene drives i tråd med Misjonssambandets visjon om «Verden for Kristus» for å gi håp for livet og evigheten.

Barn med funksjonsnedsettelser er i Mongolia en utsatt gruppe med få rettigheter i praksis, og som det er lite bevissthet om. SCD-prosjektet, som er delvis støttet av Norad, jobber med å skape bevissthet og kunnskap om disse barna, og sørge for at livene deres og livsvilkårene til dem og deres familier blir respektert og forbedret.

En måte å jobbe med dette på er å påpeke overfor makter og myndigheter hva som er deres ansvar og plikter. En annen måte er å jobbe med holdningsendringer.

Og dette tar tid. I samarbeid med blant annet foreldreorganisasjoner jobber SCD-prosjektet med nettopp dette. Elevene fra Norge fikk besøke et lokalt senter som tilbyr barn med funksjonsnedsettelser aktiviteter og opplegg etter skoletid.

I Bayan-Medee menigheten i Khovd fikk besøket ta del i gudstjenesten til den lokale kirken som Misjonssambandet støtter. Menigheten er en levende menighet med barne- og ungdomsarbeid med søndagsskole for barn og Alpha-kurs for voksne.

Et flott øyeblikk etter møtet var da pastoren sammen med menigheten spontant ønsket å be en bønn for elevene og deres videre ferd og valg i Norge. Et nydelig bilde på kristen forbrødring på tvers av landegrenser og generasjoner.

Det er for mange inntrykk og opplevelser til at alt lar seg oppsummere i denne artikkelen, men her er noen stikkord for hva elevene gjorde i løpet av ti intense dager: aktivitetspark, gudstjeneste, besøk på DNS (Den norske skolen), terrengkjøring, sightseeing, ørnejeger, kamelridning, storbyliv, karaoke, skilpaddefjell, melkete, saueslakting osv.

Hvis du er interessert, sjekk også kvitsundmisjon på Instagram for daglige videooppsummeringer fra oppholdet.

Lite forhåndskunnskaper, varige minner

Marie Tollefsen er sammen med Ine Olaisen hovedansvarlige for misjonsprosjektet på Kvitsund. De var begge spente før turen til Mongolia, et land som ingen av de hadde mye kunnskaper om fra før. Her er noen av Maries opplevelser fra turen.

– Marie, hvordan opplevde du å komme til Mongolia?

– Det var veldig spennende å komme til en kultur veldig annerledes enn vår kultur i vesten. Både med tanke på språk, køkultur, kyr i gatene og ikke minst den vakre naturen som er ulik den norske.

– Hvilke minner tror du vil sitte sterkest igjen?

– Oi, det er så mange forskjellige inntrykk man sitter igjen. Alt fra besøk hos ørnejeger i vest, aktivitetsparkene og storbylivet i Ulanbaatar. Det som jeg likevel tror står sterkest igjen, er den kvelden da vi deltok i bibelgruppa sammen med den unådde folkegruppa som Misjonssambandet jobber med i Mongolia, samt høre troshistoriene til de lokale kristne. Det var flott og sterkt å være med på.

– Hvordan skal dere på Kvitsund bruke erfaringene på turen til videre innsamlinger?

– Erfaringene vi har fått på turen i Mongolia kommer til å bli viktige for vårt videre arbeid på Kvitsund. For det første kommer vi til å ha mer greie på hva vi snakker om når vi deler med andre hva prosjektet går ut på. Etter turen er vi blitt mer engasjert og motivert til å legge inn mer innsats til å gjøre vår del av Misjonssambandets prosjekt i Mongolia. Turen er en viktig kilde til videre formidling om arbeidet Misjonssambandet gjør i Mongolia.

Misjonssambandet Mongolia ønsker å takke disse flotte representantene fra Kvitsund, Hans Nielsen Hauge og Drottningborg for besøket. Vi ønsker også å takke alle som er med på å bidra til alle misjonsprosjektene i Norge. Arbeidet deres nytter og gir håp. Her i livet, og for evigheten.