Fra mørke til et nytt liv i Kristus

Gjennom møtene våre bygget vi en god relasjon og ble etter hvert venner. Han begynte å gå i kirka vår i 2024, tok medlemskurs og ble tatt opp som medlem i desember 2024.

Jeg har stilt han noen spørsmål.

 – Hvor kommer du fra?

– Jeg ble født i Tarjia i Bolivia, men har bodd mange år i La Paz, forteller han. Han var nummer åtte av ni søsken. Først studerte han i La Paz for å bli regnskapsassistent, og etterpå til regnskapsfører (3 år). Han fikk stipend der fordi han spilte fotball.

 – Var du troende da du vokste opp?

– Nei, jeg levde ifølge den katolske tradisjonen, som foreldrene mine tok meg med på. De repeterte ferdige bønner til Maria, Jesu mor, og til forskjellige helgener. Dette gjorde vi spesielt under de to forskjellige festene som heter "La virgen de Chaguaya" og "helgenen San Roque".

Familieliv

Javier forteller at han var vokst opp i fattigdom, og at han noen ganger drømte om å spise et brød. Han giftet seg da han var 25 år, og de fikk en sønn sammen. Hun var kristen, men han var ikke det. Siden han var vokst opp i fattigdom, tenkte han mer på å få tak i alle ting som han ikke hadde hatt som barn. Han trodde at han selv kunne fikse og få tak i alle de tingene. Det ble et formål i seg selv.

Da kona og Javier snakket sammen om kristendommen, tenkte han mest at det bare var en historie eller et eventyr. – Slik som det står skrevet, sier Javier: «For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst er det en Guds kraft» (1 Kor 1,18). Han likte godt å grille med vennene, feste og drikke alkohol. De jobbet sammen på et hotell i Tupiza som de hadde bygget opp sammen med svigerforeldrene.

Kreft og depresjon

Kona måtte gjennom en mindre operasjon og fikk beskjed at hun måtte roe ned tempoet og endre kosthold. Men hun fortsatte i samme tempo, og i 2013 ble hun veldig dårlig og fikk påvist kreft. Hun fikk cellegift, først i Cochabamba, og senere reiste de til Argentina for å prøve å redde henne. De brukte veldig mye penger på en behandling (80 000 dollar). I januar 2014 døde hun 44 år gammel.

Javier kom inn i en dyp depresjon etter tapet av kona si, og de hadde jo brukt opp veldig mye av de oppsparte midlene sine. Han så ikke vitsen med å leve lenger og ønsket bare å dø. Han begynte å røyke og drikke masse alkohol. I 2019 mistet han også tre eldre brødre og moren sin i løpet av ett år.

Guds vilje

Deretter kom koronapandemien, og det hjalp akkurat ikke på en allerede svært tung og vanskelig livssituasjon.

I 2023 møtte jeg altså Javier på torget i Tarija mens jeg evangeliserte. Jeg husker at jeg traff på ham og snakket med ham flere ganger. Vi ble venner, og han begynte å gå i kirka vår i 2024. Der tok han medlemskurs og ble tatt opp som medlem i desember 2024.

Da hadde vi en høytidelig gudstjeneste med spørsmål og svar fra Luthers katekisme, og så feiret vi nattverden sammen. Han forteller at det er Gud som har forvandlet hans liv og ingen andre.

– Jeg er nå levende ved Guds miskunn og hans vilje.

Javier har vært veldig trofast, og han sier det er veldig viktig å være trofast, ikke først og fremst mot pastoren eller misjonæren, men mot Herren, han som er Den gode hyrde.

Noe helt nytt

Han forteller at før, da han var deprimert, gikk han rundt krokbøyd, men nå går han rundt oppreist og som en ny mann.  Når jeg tenker på Javier, tenker jeg på verset vi finner i 2 Kor 5,17: Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.

Javier sier at han tenker på Guds kjærlighet som han ikke har funnet noen annen plass. En annerledes og ubetinget kjærlighet fra Gud som han viste oss da han ga sin Sønn for våre synder på korset. Hans kjærlighet er ikke skiftende slik som vår kjærlighet kan være.

– Hva er det viktigste for deg nå?

– Det er Guds frelse. Det er den største gaven vi kan få, og alt annet kan ikke sammenlignes med den. Vi trenger nå bare å holde oss til Herren i tro, og så vil han sørge for oss i alle ting.

– Hva tenker du om fremtiden?

– Resten av livet vil jeg tjene Herren med mitt liv.

Han tenker at det er veldig viktig å sette Jesus først i livet fremfor alle ting og det å elske sin neste som seg selv. Han ønsker å leve etter det dobbelte kjærlighetsbudet: Budet om å elske Gud over alle ting og sin neste som seg selv.

– Jeg vil gjerne hilse alle brødrene i Norge! avslutter han.