Evangelisering på torget

Vi traff hverandre for første gang sist uke. Han fortalte at han var vokst opp i et hjem hvor moren var katolsk kristen og faren ateist. Han ble nok dratt i morens retning, men det hørtes ikke ut til at han var aktiv i noen kirke nå lenger.

Rettferdig foran Gud

Vi snakket om likheter og forskjeller mellom katolsk og luthersk lære. Da vi snakket sammen på tirsdag, var vi inne på at katolikkene ikke lærte rettferdiggjørelse ved tro. 

Ifølge Bibelen krever Gud på den siste store dag, dommedagen, at vi skal være rettferdige fremfor Gud. Spørsmålet ble da om hvordan vi eventuelt kunne bli det? Var det ved å følge loven, de ti bud, eller ved hjelp av egne gjerninger? Eller noe annet?

Han nevnte da at hvis man lever ganske greit og gjør godt mot folk, skulle det være nok.

Tid til å lese

Vi leste litt sammen fra Romerbrevet 3. Der står det slik: «Som det står skrevet: Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste» (Rom 3,10 og 12).

Så ingen av oss som er født etter syndefallet og har arvet synden fra Adam, er i seg selv rettferdige. Vi er alle syndere og urettferdige i oss selv, ifølge Guds lov.

Så leste vi også sammen fra Romerbrevet 5 om de to stamfedrene, Adam og Kristus. Fra den ene kom synd og død i arv, mens rettferdigheten og det evige liv kom med Jesus. Men det arver vi ikke av naturen, men det kan vi få ufortjent av nåde ved tro Jesus. Så leste vi:

«Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet» Rom 5:18-19.

Jesus er det eneste unntaket. Han ble født av jomfru Maria og født uten synd. Så holdt han budene og oppfylte loven i vårt sted. Så eneste måten vi kan bli rettferdige fremfor Gud, er at vi ved troen på Jesus får tilgivelse for all synd, fordi han døde på korset i vårt sted, og at Gud gir oss Jesu perfekte liv, hans fullkomne rettferdighet. Da ser Gud oss i Kristus som om vi aldri hadde syndet. 

Så uten Jesus og hans rettferdighet, kommer vi til å stå som syndere og urettferdige på dommens dag, og da går vi fortapt.

Ta imot?

Så viste jeg ham også et annet ord om dette: 

Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud (2. Kor 5,21).

Da vi hadde lest sammen fra Romerbrevet 3 og 5, sa han at det jeg hadde lest var veldig hardt. Det virket tydelig ut som om han hadde forstått det som var blitt ham fortalt, men også som noe han ikke ville ta imot og bøye seg for.

Åpne armer

Jeg kom til å tenke på de mange som kom til Jesus, men som endte med å gå slukøret bort fra ham. Jeg kjente på en sorg for denne hyggelige eldre mannen, som ønsket meg og familien alt det beste.

Men enda i dag står Jesus med åpne armer. Han gir frelse og evig liv til alle dem som tar imot ham og hans frelse. Det står skrevet: Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1,12).

”Der er ennå et rom innved Frelserens bryst, Der er ennå et skjul i hans sår, Når du vender deg om fra din syndige lyst, Salig tilflukt hos Jesus du får. 

Kor: Det er salig for meg, det er salig for meg at det ennå er rom hos min Gud. Og min glede er stor: Jeg får sende min bror Dette salige, frelsende bud.”