Nøkkelmannen

Da vi flyttet til Tarija i midten av mars, hadde vi bare ett sett med nøkler til leiligheten. Så for å få noen flere nøkler reiste jeg ut en dag for å finne en plass hvor jeg kunne få kopiert nøkkelen.

En liten gul vogn

Bare et lite kvartal unna sto det en mann med en liten gul vogn på fortauet og kopierte og slipte til nøkler. Vi kom i snakk, og temaene var rundt hvem vi var og var vi gjorde og slikt. Mitt inntrykk var at han egentlig ikke var så interessert i kristendommen.

En måned etterpå skulle jeg ut for å handle mat og hadde ikke så god tid. Da jeg kom forbi der som nøkkelmannen pleide å stå, vinket han meg inn og sa: – Bare en liten stund!

Jeg følte det var ubeleilig, siden jeg egentlig hadde dårlig tid, men jeg stoppet jo for høflighets skyld. Så begynte vi å prate. Han sa at kristendommen var interessant, og spurte om jeg ikke hadde noe skriftlig. Det sa jeg at jeg hadde, og at han kunne få det en annen gang.

Spørsmålet

Han ville spørre meg om noe spesielt. Spørsmålet var om en kunne falle fra troen på Jesus eller ikke. Jeg nevnte da flere ting om at vi alle er syndere, at vi alle har syndet og står uten ære for Gud (Rom 3,23). Og hvis vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv og sannheten er ikke i oss (1 Joh 1,8). Så alle har vi synd og faller i synd, om ikke i gjerning, så i tanker, men som kristne kan vi ikke leve i synd.

Vi kan ikke leve i strid med et av de ti bud, for da faller vi fra troen på Jesus og mister frelsen. Lever vi i synd, går vi fortapt. Men det kan jo gå an at en bryter med synden og omvender seg igjen til Jesus og blir frelst (det prøvde jeg å formidle).

Vitnesbyrdet

Jeg delte også et par vers fra Bibelen som handler om dette temaet. Vi slo opp i Bibelen på mobilen og leste fra Tit 2,11-12: «For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er».

Så fortalte jeg at det var på korset, ved Jesu død for våre synder, at Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Og så leste vi at der hvor denne Guds nåde blir tatt imot og trodd, der oppdrar den oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene osv., mens vi venter på at Jesus skal komme tilbake. Så tok vi hverandre i hendene, og så gikk jeg videre for å kjøpe mat.

Vil dere være med og be for nøkkelmannen, for vår neste samtale og for at han og andre mennesker vi kommer i kontakt med må få ta imot Jesus og hans frelse?