Vi har alltid kjent oss veldig velkommen i Nishinomiya kirke, skriver Kristin Nævdal, utsending i Japan.
For ett år siden startet vi vårt arbeid i Nishinomiya kirke - en kirke som ligger i Nishinomiya by midt mellom Kobe og Osaka. Denne kirken har i lang tid vært drevet av finske misjonærer. Det siste året ble en rolig overgang for oss, og vi fikk god opplæring i det å drive arbeid i en japansk menighet.
Vi har alltid kjent oss veldig velkommen i Nishinomiya kirke. Fra første stund ble vi inkludert inn i fellesskapet, og mange av medlemmene har vist interesse for oss og barna våre, kulturen vår og hvordan vi trives i den japanske konteksten.
Kirkemedlemmene uttrykker takknemlighet for at vi vil være hos dem, og for det vi kan bidra med inn i deres kirke. Det er en god støtte å kjenne på.
Koronautbruddet ga mange restriksjoner for kirkearbeidet. Fra å være rundt 30-35 på hver gudstjeneste, har vi i de mest kritiske periodene vært nødt til å avlyse alle aktiviteter utenom gudstjenesten.
Fremdeles blir det oppfordret til å delta på gudstjenesten digitalt via Zoom, men vi holder også kirkedørene åpne for dem som ikke kan benytte seg av det. Dette gjør at flere har kunnet delta igjen, og det et lyspunkt midt oppi alle utfordringene som korona har medført for arbeidet.
Koronarestriksjoner har virkelig gitt flere utfordringer til kirkens arbeid. I mange av VJELKs menigheter er det vanlig med en kirkelunsj. Denne tiden til fellesskap er veldig verdifull med tanke på å knytte relasjoner.
En annen utfordring er bruken av munnbind. På japansk snakker vi på ulik måte etter hvilken alder og tittel samtalepartneren din har, og hvilken relasjon man står i. Vi må virkelig bruke sansene for å henge med i språket og de ulike høflighetsnivåene, og når folk bruker munnbind, dempes stemmevolumet og det blir vanskelig å lese på leppene når det trengs. Så det kan lett oppstått noen komiske og mindre heldige misforståelser i kommunikasjonen.
En siste og kanskje den største utfordringen er at så lenge koronaviruset herjer, er det vanskelig å starte opp nye aktiviteter i kirken. Heldigvis ser vi at antall vaksinerte går opp, og vi er håpefulle for den kommende tiden.
Vi overtok stafettpinnen fra noen erfarne finske misjonærer, og vi samarbeider tett med en japansk prest som er hovedansvarlig for kirken. Det er mye potensiale i denne menigheten, og medlemmene er positive og bidrar i forskjellige tjenester.
Søndagsskolen er en livlig plass å være. På tross av at det ikke er så mange barn, blir det god lyd. For meg har det vært en morsom oppgave. Barn er så åpne, og jeg tror vi voksne har mye å lære av deres nysgjerrighet i møte med livet og troen. Jeg håper at flere barn snart vil vende tilbake fra digital deltakelse til fysisk deltakelse i søndagsskolen, og selvfølgelig at nye barn også kan komme til.
Til slutt vil jeg takke alle som husker på å be for Misjonssambandets arbeid i Japan. Be gjerne for menigheten vår, arbeidet her i Nishinomiya kirke, og at vi kan nå ut til flere som bor i nabolaget. Be gjerne også for de 41 andre kirkene i VJELK.