Blir skremt til å si fra seg troen

Hentet fra Prosjektkatalogen 2024.

Misjonssambandet i Mongolia jobber primært blant to folkegrupper: mongolene, som er den store majoriteten, og en unådd folkegruppe, hvor flesteparten av dem bor i Vest-Mongolia. Denne folke- gruppen har røtter i flere land i Asia.

– I byen jeg bor i er det mellom 30 og 40 kristne fra denne folkegruppa, i tillegg til de mongolske kristne, forteller «Jens».

«Jens» har altså arbeidet blant denne folkegruppen i syv år i en by i Vest-Mongolia, og vi tok en prat med ham for å bli mer kjent med arbeidet han er engasjert i. (Av sikkerhetsmessige grunner kan vi ikke si navnet på byen, og «Jens» er et alias.)

– Hvordan er en vanlig dag på jobb for deg?

– En vanlig dag på jobb starter med litt språkstudier på morgenen (red.anm: studier i språket til denne folkegruppen). Så er det forberedelse av bibelgrupper, jeg er med i tre forskjellige. To av kveldene i uka er det bibelgrupper hjemme hos lokale, en kveld hjemme hos meg. Så er det som regel to-tre dager til i uka der de lokale jeg følger tettere opp, kommer hjem til meg.

– Kan du fortelle litt om hva som kjennetegner denne folkegruppen?

– Gjestfriheten er helt fantastisk. Om en reiser på landsbygda, kan en gå inn i hvilket som helst hus uten å banke på. En åpner døra og går inn. Så blir en garantert servert te, og ikke sjelden nødet til å vente til kjøttet er ferdig kokt, slik at vi kan spise sammen. Dette gjør at det er veldig lett å få kontakt med folk på et overfladisk plan. Og alle relasjoner og vennskap må jo begynne et sted.

– Hvordan er situasjonen for de kristne i denne folkegruppa?

– Det kommer veldig an på hvor i landet de bor. Naturlig nok vil jo kulturen og religionen bli sterkere, dess flere som er samlet. Mange steder er det ikke så mange konsekvenser, men noen steder vil de sannsynligvis bli utstøtt fra familien sin, den eneste sosiale tryggheten de har, om de blir kristne. Andre har for eksempel fått sprengt deler av huset sitt, blitt banket opp eller blitt kjørt ned av ruspåvirkede slektninger, fordi de ønsker å være kristne. Trenden i det siste har vært mindre åpen forfølgelse, men det er nå slik at de lokale religiøse lederne stadig kommer på besøk og skremmer dem til å si fra seg troen sin.

– Hvilke utfordringer møter man når man deler evangeliet med denne folkegruppen?

– De er svært bundne av kulturen og tradisjonene sine. Og når tradisjonene tilsier at de allerede har en tro, er det ikke lett å ta steget for å tro på Jesus, selv om de ønsker. Til tross for at de er veldig gjestfrie, tar det veldig lang tid å virkelig komme innpå dem og kunne snakke om noe mer enn vær og vind.

– Kan du fortelle litt om det store bildet i arbeidet blant denne folkegruppen?

– Misjonssambandet arbeider blant dette folkeslaget hovedsakelig ved å gi noen få personer grundig opplæring. Meningen er at de skal kunne føre arbeidet videre hvis misjonærene til Misjonssambandet blir kastet ut eller må flytte av andre grunner. Det er ikke veldig mange som arbeider blant denne folkegruppen, så vi samarbeider mer eller mindre offisielt med folk fra andre organisasjoner, for å dele evangeliet med akkurat denne gruppen. Vi er med og støtter et bibelkurs på deres språk, som blir organisert av folk gjennom samarbeidskirken vår. Vi støtter en evangelist, vi samarbeider om gudstjenester i en by, og så arrangerer vi sommerleirer for barn sammen med andre misjonsorganisasjoner. Det er få av landene til denne folkegruppen som har religionsfrihet, men det har Mongolia. Så det er en drøm for flere av oss som arbeider blant folkegruppen, at det kan bli en kristen base i Mongolia, som kan ta imot representanter fra folkegruppen og undervise i Bibelen og kristen tro, før de kan reise tilbake til sine hjemland for å gå videre med ordet om Jesus der.