Lytting til vannlydinstallasjon

Gjensyn etter 35 år

Da jeg var ferdig på språkskolen sommeren 1982, flyttet jeg til Osaka for å arbeide i Kita Osaka menighet. Jeg var der i 1982-85 og hadde blant annet engelskklasser.

I mars 2020 fikk jeg plutselig en telefon fra en person som kalte seg Yumi. Hun fortalte at hun hadde deltatt på engelskklasse i Kita Osaka lutherske kirke for ca. 35 år siden. Nå hadde hun funnet meg på internett, sett hjemmesiden til Ako lutherske kirke og hadde dermed et telefonnummer å ringe. Hun lurte selvfølgelig på om jeg husket henne. Faktisk gjorde jeg det, for hun var datteren til en dame som jobbet på postkontoret rett rundt hjørnet fra kirken. Den gang var hun elev på videregående skole. Nå er hun gift og har to barn.

Om vi kunne treffes?

Det hadde også jeg veldig lyst til. Men så var det koronaviruset da. I Osaka har det vært spesielt mange smittede. Dermed ble det utsettelser et par ganger. Men søndag ettermiddag 8. november møttes vi på stasjonen i Ako.

For sikkerhets skyld overnattet Yumi på hotell. Men middag på søndag og lunsj på mandag spiste hun hos meg. Stor stas med jegergryte, sjokoladepudding og eplekake, og brunost og rørte jordbær på hjemmebakt brød!

Det meste av tiden var vi ute på sightseeing i Ako. Hun hadde aldri vært her før. Vi koste oss blant annet med å vandre rundt i slottsparken, der høstfargene hadde begynt å vise seg. Vannlydinstallasjonene i hagen på Momoi museum var også interessante. 

Begravelsen vekket minnene

Yumi er ikke blitt en kristen. Men minnene fra engelskklassen for 35 år siden sitter visst dypt fast. Hun husket også at jeg hadde besøk av mine søsken og at hun hadde spist verdens beste (!) pizza hos meg.

At hun i det siste hadde tenkt så mye på Kita Osaka menighet og meg, skyldtes en samtale med presten i begravelsen til svigermoren, som altså hadde kristen begravelse. Begravelsen hadde vekket minnene! Hun hadde snakket en god del med presten og fortalt om sin fortid. Da mente han at hun burde søke etter meg på internett og oppsøke meg om jeg fortsatt befant meg i Japan. Han hadde sagt at jeg helt sikkert ville bli glad for det. Og det ble jeg!!!

I Japan er det vanlig å gi noe i retur til gjester. I tillegg til en del av eplekaka sendte jeg med Yumi rikelig med kristelig lesestoff, siden hun er glad i å lese. Så kan dere kanskje være med og be om at Herren vil lede Yumi til tro?

Se flere bilder her: https://kariopperud.wordpress.com/2020/11/14/gjensyn-etter-35-ar/

 

Portrett Kari Opperud

Kari Opperud

Landsarbeider
Område