Vi er i gang igjen i Ako!

I slutten av mai opphevet statsminister Abe unntakstilstanden i resten av Japan. Riktignok med påminnelser om å bruke munnbind, vaske hendene godt og ikke samles i store grupper. Så fra juni er skoler og barnehager i gang igjen. Det vil bli kort sommerferie – for å ta igjen noe av undervisningen som ble umulig i april og mai.

I følge flere bekjente lar mange universiteter studentene vente med å møte opp til etter sommerferien. Så driver de nå nettundervisning i stedet. En som jeg fikk lede til dåp i Nima menighet høsten 2001, er nå amanuensis på Niigata universitet. Han fortalte i telefonen at universitetet hans nekter ansatte å forlate fylket i sommer, og nekter dem også å ha omgang med folk fra andre fylker. (Håper likevel å treffe ham i august i menigheten han går i.) All matematikkundervisning gjør han hjemmefra.

Å synge med munnbind

De fleste kirkene i Vest Japan Evangelisk Lutherske Kirke (VJELK) er også i gang igjen – med munnbind! Men det er variasjoner på opplegget. I Himeji menighet, for eksempel, skal organisten spille alle sangene – alle vers – mens menigheten bare skal se i sine sangbøker og «synge inni seg». Andre menigheter kutter på antall sanger.

Ellers er alle leirer på Hiruzen Bible Camp avlyst i sommer på grunn av Coronaviruset. Men kirkestyret i VJELK planlegger fortsatt å avholde forsinket årsmøte 24. juli – den ekstra fridagen i år i anledning åpningen av OL i Tokyo (som også er avlyst). Det blir nok ingen synging der (?). Men man trenger å få avholdt valg og få gjennomført preste-innvielse! En del andre saker er blitt unnagjort pr. e-post.

I Ako menighet hadde vi vår første gudstjeneste 7. juni – etter to måneders avbrudd. Den dagen sang vi alle vers på alle sanger, men hadde rundspørring etterpå om hvordan det føltes. Slitsomt, sa folk. Så heretter blir det vanlig antall sanger, men bare to vers av hver. Det er slitsomt å synge med munnbind!

Omfattende hygienetiltak

På talestolen er det blitt montert en skjerm som vern mot smitte. Derfra kan jeg preke uten munnbind! Heldigvis!!! Det er eldste Katsutani som har designet og laget denne skjermen. Jeg har hørt at også andre menigheter setter opp skjerm på talerstolen.

Engelskklasser og bønnemøter er også i gang igjen – med munnbind og avstand mellom stolene. Ingen tedrikking. Vi vil ikke ha nattverd i juni. Det blir for komplisert med munnbind, rengjøring av hender o.s.v.

I to måneder var jeg, som tidligere nevnt, travelt opptatt med studier og sortering/ kasting av diverse eiendeler – med tanke på framtidens flyttelass til Norge. Så for meg var ikke Coronatiden stress, men nærmest en velsignet tid. Godt å få unnagjort – uten stress – det som uansett må gjøres en gang i fremtiden. Ellers hadde jeg noe kontorarbeid.

Oppbyggelige prekenmanuskripter

Ansvarlig prest, Rei Nagata, sendte sine prekemanuskripter på e-post til meg hver uke. Han tok også opp sine prekener og la dem ut på Facebook på menighetens hjemmeside. Jeg distribuerte derfor til dem som gjerne ville ha papirutgaven i tillegg eller som ikke forstår seg på internett.

En av dem som hver uke fikk tildelt prekenmanus, ble veldig oppbygget av det han leste. Coronatiden ble til stor velsignelse for ham. Han har nemlig en del diagnoser som gjør at det ikke alltid er så lett å møte opp på gudstjenesten og sitte sammen med folk. Så blir han gjerne hjemme i stedet. Men det plager ham også – at han som kristen ikke møter opp. (For øvrig er han en ivrig lytter til radioprogrammene Lys til hjertene.)

De skrevne prekenene gav ham derfor Guds ord regelmessig. Og de kunne leses om igjen og om igjen. God mulighet til å fordøye innholdet og til ettertanke. En dag ringte han og sa at Gud i en preken hadde minnet ham om å gjøre noe i Guds rike. På kirkens parkeringsplasser vokste etter hvert ugresset. Han var blitt minnet om at han skulle melde seg til luking! Eldste Katsutani sprayet en dag med ugressmiddel, så ugresset visnet. Så var denne mannen her noen dager senere og lukte.

Badetemperaturer på 25°C

Vi har hatt noen skrekkelig varme dager. Da er det for slitsomt å gå til fjells for å trimme. Men ved å kjøre 5-6 km kan jeg gå langs sjøen (Seto Naikai). Ved å gå t/r to ganger, blir det en spasertur på ca. 5 km. Mellom turene er jeg bortom bilen og drikker litt. Det er deilig med havbris, lukten av saltvann og synet av båter og havfugler. Da føles det ikke fullt så varmt! Etter trimturen setter jeg meg gjerne ned med lesestoff: roman på fridag og arbeidsrelatert stoff på arbeidsdager.

Men på fridagen 8. juni var det godt over 30 grader. Så da tok jeg bilen fatt og kjørte 20 km til ei strand på ei øy i nabofylket Okayama – den eneste stranda i mils omkrets. Noen studenter var allerede i vannet, som antagelig hadde temperatur på ca. 25 grader. Deilig !!!To dager senere begynte regntiden, så nå blir det nok en stund til neste badetur!

Se flere bilder her:

https://kariopperud.wordpress.com/2020/06/11/vi-er-i-gang-igjen/