Vil Japan bli forandret?

Unntakstilstand fram til 6. mai, sa Japans statsminister Abe for en måneds tid siden. Datoen var valgt for at folk ikke skulle farte omkring i «Golden Week» ferien, som i år skulle vare til den dagen. Men 4. mai ble unntakstilstanden forlenget til 31. mai. Så dermed blir det ingen aktivitet i Ako menighet i mai, heller.

Selv har jeg nok å foreta meg. Stadig fylles søppelposer av ting som ikke skal være med på flyttelasset den dagen jeg forlater Japan for godt. Sang- og musikk-kassetter, for eksempel. Flere meter med bøker og hefter er fjernet fra bokhyllene. Men det er også kjekt å kunne gå til bokhyllene og finne uleste bøker som gir meg oppbyggelse og gir meg noe å reflektere over i mitt «alene-hver-dag-liv». Å forberede framtidens prekener har jo ikke noe for seg så lenge jeg ikke vet når vi kommer i gang igjen med gudstjenester…

Er Japan klar for reformer?

Japanske skolebarn og studenter begynner nå på sin tredje måned uten skolegang. Det bekymrer både myndigheter og foreldre.

I det siste har både politikere, media og akademikere innen undervisning debattert om disse Coronatider kan brukes til en forandring av skolesystemet. Nærmere bestemt å avvikle skolestart i april og gå over til skolestart i september. Nå har vi en unik anledning til det, mener mange, fordi alt fra barnehage til universitet er i samme situasjon. Da kan man få en myk overgang ved å la alle som «begynte» i april, begynne en gang til i september.

Særlig universitetsfolk og de som arbeider i utlandet med barn på internasjonale skoler, heier på en slik forandring. La oss bli internasjonale, sier de. Det virker som om Abe & Co virkelig jobber med saken. Men det koster penger å forandre, og arbeidslivet m.m. er bygd opp etter start i april. Her må det handles raskt om man skal få til en slik omfattende forandring innen september. Så dette er spennende!

Ellers har Japan oppdaget at de ikke er som mange andre land. Japans skolevesen er nemlig ikke digitalisert! Mens lærere i Norge og veldig mange andre land jobber hardt hver dag med å undervise sine elever over internett, har så godt som ingen i Japan slike lære- og arbeidsmuligheter. Det vil si, det er noen universiteter som har begynt med nettundervisning, men de er fortsatt helt i startgropen. Barna får noen papirer med lekser med visse mellomrom. Men tenk å starte et skoleår på den måten…!

Stempel framfor underskrift

En annen ting som diskuteres, er bruken av stempel på dokumenter. Arbeid hjemmefra, sies det. Det går greit så lenge man kan bruke PC. Men så må mange ta turen til kontoret for å stemple viktige papirer. Dermed fylles tog og undergrunn med reisende. I Japan godkjennes ikke håndskrevet signatur i veldig mange tilfeller. Mange mener nå at lovene bør endres, slik at underskrift (signatur) er like godkjent som et stempel.

Som privatperson er jeg også avhengig av å bruke stempel i en del tilfeller.

Å kjøpe bil, for eksempel. For å være gyldig, må stempelet registreres på rådhuset der jeg er bosatt. Så må jeg betale en liten sum for å få et skriftlig bevis på at dette er mitt når jeg for eksempel kjøper eller selger bil. Dette beviset er gyldig i tre måneder.

Også kirkesamfunnet (VJELK), misjonen (NLM) og lokalkirkene har sine stempler.

Dramatisk nedgang i fødselstall

En helt annen sak. I dag leste jeg i avisa at antall barn i Japan er rekordlavt! 15,12 millioner barn under 15 år (1. april) – en nedgang på 200 000 fra året før! Nedgang 39. år på rad. (Målingene begynte i 1950.) Barn utgjør nå 12% av befolkningen.

Uavhengig av Coronaviruset har det i flere år vært diskutert finansiering av barn og ungdoms skolegang. Det er ikke mange år siden det ble slutt på skolepenger for offentlige videregående skoler. Universitetsstudier koster millioner av yen hvert år – i tillegg til bøker, husleie og den slags. (1000 yen er for tiden nesten NOK 100.) Foreldrene betaler! De begynner å spare når barnet er født. Men det viser seg at flere og flere tar opp lån for å få råd til dette. Derfor er finansiering av barns skolegang og studier en viktig faktor når ektepar vurderer hvor mange barn de ønsker seg – eller rettere sagt, har råd til.

Se flere bilder her