Begeistret for språk

Det høres godt for alle som går forbi. Den rytmiske chantingen fra kirkerommet i Luuqa, en liten by i Sør-Omo. Men det er ikke salmer eller bibelvers som nærmest synges ut denne gangen. Det er alfabetet på tsamakko. Tolv elever sitter i kirkeradene og følger med på Abeto Baalo, 17 år, som peker på bokstavene på tavla. To ganger i uka møtes de slik, og etter fjerde gangen kan de alle bokstavene og lydene og er klare til å sette sammen til stavelser og ord.  

Utpekt 

− Jeg ble utpekt av menigheten å bli morsmålslærer. Jeg er glad for det. Det er mye bedre for oss å lære på vårt eget språk, sier Abeto. – Nå har vi rett bokstaver til de lydene vi har, men som ikke finnes i amharisk. Etter et to-ukers kurs for morsmålslærere, var Abeto i gang med sin første klasse. Denne gangen ble elever som allerede har gått på skole invitert. Tilbudet er til alle i menigheten, og det koster ingenting å være med.  

Iblant synes Abeto det er litt vanskelig å undervise. 

− Men da bare fortsetter jeg, og får erfaring. Og så kan jeg ringe Buno Muda, koordinator for dette arbeidet, og få hjelp, sier hun.  

Mitt eget språk

Gilo Mangisto, 19 år, er en av de tolv elevene som har blitt med på dette kurset. 

− Før måtte jeg lære amharisk og engelsk, men nå får jeg lære mitt eget språk, sier han.

– Det er veldig bra! Jeg vil lære det videre til mine foreldre og til barna mine. Da kan vi skrive beskjeder til hverandre og vi kan skrive fortellinger.  

Ansvar

Geeda Olle er 21 år, og med som medhjelper. − Jeg var egentlig ikke invitert til å bli med på lærerkurset, men jeg hadde så lyst, og Buno lot meg bli med. Han forteller at han er den eneste gutten i søskenflokken, og var derfor den eneste som fikk gå på skole. −Jentene måtte være hjemme og hjelpe til med dyra og gården. Foreldrene ga meg lov siden jeg var gutt. Og nå er det mitt ansvar å gi muligheten til de andre.  

Geeda har fullført en universitetsgrad i statsvitenskap, og jobber som lærer når det ikke er sommerferie. Han har planer om å undervise i tsamakko på fritiden når skolene starter opp igjen. 

− Det er veldig fint å kunne lese på tsamakko. Jeg leser i evangelieboken, litt her og litt der. Ofte blir jeg bedt om å lese på gudstjenestene. Det er veldig bra. Vi forstår så utrolig mye mer når det er på vårt eget språk, sier han.  

Geeda tror at det vil komme mye godt ut av at mange får lært seg tsamakko.

– Siden vi har latinsk alfabet, vil vi kunne bruke teknologi. Vi kan skrive ned historiene våre.  

Kunne ingenting

 − Skal jeg lese for deg? spør Geeda. 

Han blar opp i boken han har i hånden og leser fra Johannes kapittel 1. Med klar og stødig stemme leser han med god artikulasjon og flyt. Jeg blir stående å måpe. Når han har lest ferdig spør jeg om det virkelig stemmer at han ikke kunne lese tsamakko for to måneder siden. Han flirer til svar. 

−Nei, jeg kunne ingenting før jeg ble med på det kurset. Jeg vil takke for at jeg fikk sjansen til å lære tsamakko!