“Grill en kristen” i Tonvɛ

“Vil ikke Gud frelse alle som har levd gode liv, samme hva de tror på?”

“Kan Gud tilgi alle, også folk som har begått mord og levd veldig dårlige liv?”

“Hvordan kan dere tro på det som står i Bibelen om at Jesus døde og stod opp igjen?”

“Hvorfor gjør ikke de kristne ofringer, når det står så mye om det i Bibelen?”

Jeg sitter under en åpen stjernehimmel langt ute på landsbygda i Afrika, og undrer meg over mennesket. Da jeg gikk på universitetet i Norge arrangerte vi Skepsisuke og “Grill en kristen”, og det er jammen ikke så lang avstand mellom hva folk lurer på her og der når de får mulighet til å spørre en kristen om hva som helst.

Hvem skal svare?

I flere uker har jeg reist ut til denne landsbyen hver mandags kveld sammen med Marthe, ei veldig dedikert dame i menigheten vår. Etter en hilserunde har vi satt oss ned i et tun og spilt av et par episoder av “Rettferdighetens vei”, et radioprogram som nylig er oversatt til mahou.

Interessen er stor. Spesielt de unge mennene diskuterer ivrig, men også noen av landsbyens eldste er jevnlig innom. En liten flokk barn følger interessert med i bakgrunnen.

Men Marthe og jeg deler et handicap – vi snakker ikke mahou. Og i denne landsbyen er det veldig få, selv blant mennene, som kan noe særlig fransk.

Heldigvis finnes disse medieressursene på mahou, men hvem skal svare på alle spørsmålene som kommer opp? Hver uke har vi bedt Høstens Herre om å kalle en arbeider til å hjelpe oss.

Vitnesbyrd uten språkbarriere

Og i kveld har vi fått bønnesvar. Tiemoko, som er både mahou og kristen, har blitt med oss. Og dette er en mann som kan formidle. Han vet hvor publikum kommer fra, hva slags erfaringer de sitter på, og hvordan han kan få et budskap gjennom.

Han ønskes velkommen med glede og forventning, og leder an med bønn på mahou helt fra start. Vi hører en episode slik vi pleier, men når vi åpner for samtale er det tydelig at det ikke er bare dagens episode folk ønsker å diskutere. Nå skal alle spørsmålene fram.

Og Tiemoko er klar, han tar spørsmål for spørsmål og svarer med hele seg. Mengden nikker, ler, roper. Når han setter seg mumles det: “Ja, nå har vi forstått.”

Nysgjerrighet på andre premisser

Spørsmålene ligner, men måten man svarer på ikke er den samme. Premissene man tar for gitt er annerledes. Ingen i Tonve trenger å overbevises om at det finnes en gud, det vet de godt allerede. Noen få interesserer seg for Bibelens verdi som historisk dokument, men de fleste har liten erfaring med akademisk kildekritikk.

Mange av argumentene til Tiemoko tar utgangspunkt i felles forståelse av Guds natur, altså kvalitetene til den store Gud som har skapt alt.

Og mens han snakker, belyser Tiemoko mange problemstillinger man aldri nærmer seg i Norge.

Våre lyttere er folk som jevnlig ber til steiner, elver, trær eller krukker om beskyttelse og framgang, og som kommer tilbake med slaktoffer når de får bønnesvar. Og samtidig går de i moskeen hver fredag for å sikre seg retten til en skikkelig begravelse, og de vet en hel del om koranens innhold og islams lære.

Når det ondes problem er ikke et problem

Jeg legger merke til at det er ett av de vanligste “grill en kristen”-spørsmålene som ikke blir stilt: “Hvordan kan Gud være god når det er så mye vondt i verden?”

Man skulle tro det var relevant. Denne uka har jeg selv vært vitne til at en baby døde under fødsel. Og jeg vet at her i Tonvɛ døde en familiefar av et infisert sår for bare noen uker siden.

Samtlige som sitter rundt meg har opplevd smerte og vanskeligheter de fleste nordmenn blir spart for hele livet. Men ingen klandrer Gud for det, og ser det i hvert fall ikke som et hinder for å tro. Og det er et tankekors for vestlige meg, jeg skjønner at jeg har mye å lære.

Misjonær og lærling

Sant å si er det først og fremst for å lære jeg er med på disse turene. En gang iblant kan jeg skyte inn en relevant bemerkning i diskusjonen, og noen ganger blir jeg pekt på for å gi tyngde til argumentene: “Det er derfor de [misjonærene] har kommet helt hit, fra det vakre landet sitt og hit under den steikende sola, fordi de vil at mahouene skal få høre evangeliet og gi livene sine til Jesus.”

Men jeg ber Gud om at jeg skal klare å lære så mye mahou at jeg en dag kan være med i samtalen.

Vær gjerne med å be for alle de nysgjerrige og åpne folkene i Tonvɛ, og for de som deler evangeliet med dem. Dette er Guds misjon, som vi er så heldige å få være med på. Og du verden så takknemlig jeg er for det på kvelder som denne!