Søndagstur

Søndag, 07:30: Hele familien, kjølebaggen, sitteunderlaget og Bibelen er pakket i bilen. Søndagsskjorta er på, og Knut vet hva vi skal: “I kirka! For å synge og be.” Men i dag skal vi kjøre langt for å komme til kirka, for vi skal besøke MELCIs* menighet i Dioman.

Misjonssambandets historie i Dioman begynte i 1988, etter noen år med arbeid her i Ouaninou og i den relativt nærliggende landsbyen Koonan.

Misjonærene så at de ikke nådde østlige deler av fylket med arbeidet som ble drevet. Derfor ble det besluttet å bygge en ny misjonsstasjon, i en av de større landsbyene øst for fylkeshovedstaden Touba.

På en rekognoseringstur stoppet misjonærene tilfeldigvis i Dioman, og opplevde seg svært godt mottatt. Året etter kom de tilbake, med spørsmål om misjonen kunne få slå seg ned der.

De ble ønsket velkommen, og ble vist hvor de kunne få kjøpe land og bygge. I 1991 stod misjonstomten klar, og de første misjonærene flyttet inn.

Lite brukt

Men senere har misjonstomten i Dioman vært lite i bruk. Allerede i 1993 ble husene fraflyttet, og ble stående tomme i en årrekke. Jeg har ikke oversikt over hvor mange som har vært innom, men har hørt om både barnefamilier og andre.

Et års tid før Olav og jeg kom til Elfenbenskysten, ble det ene huset pusset opp til et ektepar, som nå er i Norge på ubestemt tid. Det er håp om at de kommer tilbake og tar i bruk huset sitt igjen om ikke altfor lenge. Og det andre bolighuset på tomten er i dag bebodd av en pastor.

Langt hjemmefra

Fra Ouaninou føles det langt. Først grusveien ut til Touba, så hovedveien et stykke sørover, så en ny grusvei videre østover.

Hans Ole, den nye misjonæren, kjører bak oss i Hiacen med sine fire barn. Volontøren Marte sitter på med oss. For de fleste er det første gang i Dioman, mens jeg har vært der én gang før.

En ørliten hindring

Etter halvannen time på humpete veier må vi stoppe. Et skilt sier “Deviation à gauche” (“Omkjøring til venstre”), men vi skjønner fort at det er en beskjed til mindre kjøretøy enn våre.

En lastebil OG en kranbil står fast og sperrer en smal bro over en saktegående elv. (Bildet øverst.) Noen har lagt ut planker ved siden av, til venstre, så en motorsyklist med god balanse kan komme seg forbi.

Vi snur. Heldigvis finnes det en annen vei, og vi blir bare en halv time forsinket til gudstjenesten.

Vi rakk prekenen

MELCIs kirke i Dioman er litt mindre enn kirka i Ouaninou, men minst like fin. Det synges og trommes i det vi kommer, så vi rekker siste del av lovsangsstunden før pastoren kjører i gang dagens preken. Lukas 13,10-17, om Jesus som helbreder en kvinne som har vært syk i 18 år.

Pastoren understreker hvordan vi alle kan være med og gjøre gode gjerninger, slik Jesus gjorde. I januar i år ble denne pastoren flyttet fra Ouaninou til Dioman, i håp om at det kunne blåse nytt liv i arbeidet øst i fylket.

Spennende arbeid

Etter gudstjenesten vil vi besøke misjonstomten og kjører minibussen grundig fast i et gjørmehull på veien. Vi lar den stå og slenger folk og piknikutstyr på lasteplanet det siste stykket.

På misjonstomten venter pastoren på oss sammen med noen av de trofaste kirkegjengerne. Vi får sett oss litt rundt før vi setter oss ned og prater sammen om hvordan det går i arbeidet.

Det er spennende å høre om evangeliseringsarbeid i flere landsbyer i nærheten, og de har til og med en liten gruppe interesserte på dåpskurs.

Godt vi har kirke nærmere hjemme

Når vi er ferdige med både besøk og piknik, takker vi for oss og tar fatt på redningsaksjonen. En kraftig lastestropp og en firhulstrekker med differensialsperre er alt som skal til, og snart er Hiacen løs. Dagens underholdning for både fastboende og besøkende.

Søndag, 12:40: Den lille konvoien fra Ouaninou forlater Dioman for denne gang. På hjemveien skal vi innom supermarkedet i Touba for å handle nudler og bleier og andre ting vi ikke finner i Ouaninou.

Vi er glade for at ikke alle kirketurer er ekspedisjoner som denne, men er også glade for at vi kan besøke og støtte arbeidet flere steder!

(*MELCI er navnet på Misjonssambandet i Elfenbenskysten: Mission Évangélique Luthérienne en Côte d’Ivoire.)