Fliselegging og verden for Kristus

Eg bor på en misjonstomt som ble forlatt da borgerkrigen brøt ut i 2002, og som misjonen ikke fikk tilbake fra opprørerne før mange år senere. I 2016 kom misjonærene så smått tilbake, og da Olav og jeg kom til Ouaninou høsten 2020 var to av fem bolighus, to leiligheter og noen kontorer helt eller delvis pusset opp og tatt i bruk igjen. I løpet av den første høsten vår ble enda to bolighus pusset opp, og i år har vi ordnet det siste. I tillegg har vi satt i gang arbeid med å forbedre gulvet i den eldste av leilighetene, så det ikke skal komme inn så mye termitter, tusenbein og skorpioner. Og tomta ellers har fått et løft: Kontorer og skolelokaler for både misjonærer, misjonærbarn og lokale medarbeidere har blitt malt og utbedret, og møblement og utstyr har kommet på plass slik at alle skal ha en forsvarlig arbeidsplass.

Hvorfor alt dette oppusningsarbeidet? Jo, vi blir flere. Da Olav og jeg kom ut hadde det bodd én norsk familie i Ouaninou, så ble vi tre. Det kommende skoleåret skal vi ha plass til fire familier, én voluntør/ettåring og én som pendler mellom praktisk arbeid her og arbeid i regionen sin i Norge. Den norske skolen skal romme åtte elever, mot den ene som var her frem til høsten 2020.

Følger opp møbelproduksjon

Denne aktiviteten har ført til at en av mine (svært) uventede arbeidsoppgaver det siste halvåret har vært å følge opp produksjon av møbler hos en lokal snekker. Alle disse menneskene skal ha senger å sove i, pulter å jobbe ved og bord å spise ved. Og nå har jeg også fått ansvaret for gulvfiksingen i naboleiligheten. Jeg har aldri vært spesielt interessert i verken oppussing eller møbeldesign. Jeg vet lite om kostnader ved materialer og arbeid. Jeg har aldri før lagt, eller for den del kjøpt, en gulvflis. Men jeg er interessert i folk og kommunikasjon, jeg er glad i å lære av dyktige lokale medarbeidere, jeg syns det er kjekt å se når ting blir synlig forbedret, og jeg syns det er veldig gledelig at arbeidet her i Bafing vokser på en så konkret måte!

Så håper og tror jeg at møbelproduksjon og fliselegging ikke skal være en stor del av arbeidshverdagen min i Ouaninou over tid. Snart er husene klare og folkene på plass. Jeg ser fram til å rette blikket mer oppover og utover, og å gå i gang med oppgaver jeg opplever mer inspirerende.

Men hverdagen kommer nok stadig til å være svært variert. Så hvis noen lurer: Arbeidet under Misjonssambandets visjon, “Verden for Kristus”, rommer veldig mange ulike oppgaver, nådegaver og interesser.