Frimodighet til å gå i tro

Arbeidet vårt er spredt og variert, med norske utsendinger på to ulike steder i landet. Som ny utsending i storbyen Medan så jeg veldig frem til å samles for å bli bedre kjent, og få utforske mer av Indonesia.

Dager fylt med fellesskap

Vi fikk fine dager sammen med både gode opplevelser og fellesskap. Dagene var fylt med jungeltur, god mat, samtaler, spill, bading, familiemøter og bønnesamlinger. For meg var det spesielt godt å være ute i den fine naturen.

Det jeg sitter sterkest igjen med etter samlingen, er betydningen av fellesskapet. Jeg står ikke alene. Jeg kjenner at jeg er glad for å være her og å få være en del av både fellesskapet og arbeidet. Til tross av at vi bor ulike steder og har ulike oppgaver i hverdagen, så står vi sammen om hvorfor vi er her og kan støtte hverandre.

Det gir også frimodighet og trygghet å vite at det er mange hjemme i Norge som ber for oss, støtter, og husker på både arbeidet og oss utsendinger.

Å gå på vannet

På det ene familiemøte ble det delt fra historien om når Peter går på vannet. Det er en fortelling som jeg kan kjenne meg igjen i. Det å reise ut til Indonesia har for meg vært å gå i tro, slik som Peter går i tro når han går ut på vannet.

Det er Jesus som rekker ut hånda og drar Peter opp når han synker. Det vil Han også gjøre med oss. Det gir en frimodighet og trygghet til å gå ut.

Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus. Men da han så hvor hardt det blåste, ble han redd. Han begynte å synke, og ropte: «Herre, berg meg!» Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: «Du lite troende – hvorfor tvilte du?» Så steg de opp i båten, og vinden stilnet. Men de som var i båten, tilba ham og sa: «Du er i sannhet Guds Sønn!»