Kultur og overtro

“Du skjønner, søstera mi fant ut at mannen var utro. Så da skulle hun til heksedoktoren for å få kasta en forbannelse over ham. Jeg fulgte henne, men sa at det var bortkasta penger. Etterpå fikk hun mye vondt i hodet og hørte stemmer. Men mannen ble veldig syk. Han døde faktisk.”

Denne historien dukker opp i en vanlig prat med ei fin indonesisk venninne. Gjennom språk- og kulturstudiene har hun vært en av mine gode kilder til innblikk i vanlige folks liv. Hun deler gjerne om den muslimske troen, indonesiske kulturen og små og store episoder fra livet med lite å rutte med og mange levende relasjoner med naboer og storfamilie.

I dag hadde jeg vært på språkskolen og lært om ofringer, naturtro og den store yrkesgruppen heksedoktor. Indonesere tilhører stort sett en av de store verdensreligionene – og de fleste er muslimer – men troen på ånder, krefter og muligheter til å ta grep for å sikre sin egen suksess og lykke er ikke en motsetning til det.

Både kristne og muslimer kan ty til en tur til heksedoktoren når den store Guden ikke innfrir bra nok eller fort nok. Jeg spurte venninna mi om hennes erfaringer, og hun hadde mye å dele. Dette var et hverdagstema.

En åndelig virkelighet

 Vi legger merke til det hele tiden: I Indonesia er tro og en større åndelig virkelighet så nært og naturlig. Alle spør deg hva du tror på, og tanken om å ikke ha en religion er absurd. Og ting vi nordmenn er vant til å forklare med logikk og naturvitenskap, er det helt åpenbart for en indoneser at har en åndelig forklaring.

De kristne kollegaene våre merker krefter og kamper som vi ikke har lært å legge merke til. Og de muslimske vennene snakker om ofringer og frykt som vi ikke har vært klar over.

Så i tillegg til å lære et nytt talespråk lærer vi et nytt åndelig språk, i tillegg til å bli kjent med en ny kultur øver vi oss på å forstå en foreløpig fremmed åndelig virkelighet.

Vi er vestlige analfabeter i en virkelighet som rommer så mye mer enn en Gud i himmelen eller hjertet og det vi oppfatter med våre egne sanser. Noen ganger er det skremmende. Andre ganger er det spennende. Og vi tror det er mer lære.

Gud er sterkere enn åndene

Venninna mi forteller videre om slekt og venners opplevelser, men da jeg spør igjen om ikke hun også pleier å oppsøke heksedoktoren, kommer det kontant: "Jeg tror Gud er den som skal ordne opp. Han klarer det. Jeg trenger ingen andre. Gud er sterkere enn åndene."

Og selv om vi har hver vår tro og gudsbilde, sier jeg meg enig i akkurat det.