Glede er å dele

-Jeg er så lei hele koronen!

Jeg har hørt den setningen mange ganger nå. Både av venner i Norge og venner her. Ja, hvem er vel ikke lei? Hverdagen, som vi før var litt lei av, er det vi nå savner mest.

Likevel har jeg lært, ved å tilbringe pandemiåret i et land der ikke alt er like fungerende som i Norge, at jeg tross alt har fått så utrolig mye.

Jeg har hatt en 5 måneders luksuskarantene sammenliknet med mange andre. Jeg har hatt mat, inntekt og et sted å bo. 

Julestress

Takknemlig ble jeg også da jeg før jul innså at selv om jeg ikke fikk norsk jul, var jeg ikke bekymret for hva jeg skulle spise eller hvordan jeg kunne ha råd til å kjøpe julegaver. Ordet «julestress» er ikke knyttet til alt man må få gjort og kjøpt, men om man faktisk kommer til å ha nok til kjøpe inn noe. 

For mange ble julen her ute en tid med familie, men i år uten gaver. I år uten kalkunen. Selv om et nytt år gir nye muligheter, må mange starte året med de samme kampene som i fjor. «Hvor lenge holder rissekken?» «Når vil jeg finne jobb?» «Hvordan går det med barna som er hjemme alene, igjen?»

Ekte glede

Jeg var så heldig å få bli med og dele ut litt mat, klær og noen ord fra Bibelen hos ulike familier lille julaften i fjor, sammen med ungdommene i kirka. Mange av ungdommene har allerede lite. Men de deler gjerne med de som har mindre.

Det ble noen sterke møter. Noen tok til tårene, de hadde aldri fått besøk før. Andre ville gjerne bli bedt for. Alle takket for de lille vi fikk gi. Ja, det er noe som ikke blir avlyst, aldri. Muligheten til å gi, til å dele.

Hvem kan du glede i dag?

Hva kan du dele i dag? Kanskje noen trenger en telefonsamtale? Kanskje noen trenger litt mat? Kanskje noen trenger tid? Kanskje noen trenger nyheten om ekte håp og glede?

Det er ikke uten grunn at Bibelen sier at det saligere å gi enn å få.

Hvem kan du glede i det nye året? Ved å dele, blir vi selv glade.

Godt nytt deleår!