Virtuell kvinneleir

Vi har nådd ut til mange nye!

I over 30 år har IEL-P, den nasjonale kirka i Peru, gjennomført nasjonal kvinneleir. Det har vært et høydepunkt for mange, men grunnet pandemi og fremdeles strenge karanteneregler, ble det i stedet arrangert tidenes første virtuelle kvinneleir.

Jeg tok meg ein prat med leder for kvinneleiren, Lourdes Flores de Cruz, og som også ledet oss igjennom sendingene, for å høre hva hun satt igjen med etter den virtuelle kvinneleiren.

Lederen for kvinneleiren.
Lourdes Flores de Cruz:leder for kvinneleiren Ingebjørg Martinussen

-Jeg var jo veldig spent, det er jo første gang vi gjør noe slikt, men jeg fikk god hjelp av de andre kvinnene i styret i fra hver sone, og alle har virkelig stått på for å gjøre dette til noe spesielt. Og jeg vet vi har nådd ut til mange nye. Hun inrømmer også de tekninske utfordringene, og at et virtuelt møte ikke erstatter det fysiske. Likevel er det en takknemlig, og noe sliten, leder som retter til takk til alle som koblet seg på, og gjorde det mulig å gjennomføre.

 

Hvile i Jesus

En av de som var med som foredragsholder var Nelida Ramos, kristendomslærer på en av skolene til IEL-P. Hun hadde tema om Marta, om viktigheten av å hvile i Jesus. Selv syns hun det var ekstra fint at alle foredragsholdere, både legen og psykologen, hadde tilknyting til kirka.

-Det viser at vi har talenter i vår egen kirke, vi må kanskje bare må jobbe mer med å oppdage de. Hun nevner også at det har vært over 5000 avspillinger iløpet av helga.

 

Leir utover landegrenser

Administrasjonsleder i IEL-P, Veruzca Farfán Polanco, synes selv det var fantastisk å kunne invitere venninner som ikke har tilknytning til noen kirke, og at de koblet seg på, helt fra Canada og Mexico.

-Med så dagaktuelle tema, som «hvordan takle stress i pandemi», blir det med en gang atraktivt for alle. Og så får de kanskje med seg bibelundervisningen og blir kjent med kirka vår.

 

Sterkt fellesskap tross avstand

Jeg snakket med flere av kvinnene som deltok, og spurte hva som som var det beste med leiren. Pilar Pacheco mener at det klart beste var at man når mange, og at man kan følge med sammen med ektefelle og hele familien. Mange nevnte også fellesskapet en kunne føle, da det ble vist en rekke bidrag (26!) fra de lokale kirkene på nasjonalt plan.

-Det motiverer meg å se alle mine søstre fra de ulike kirkene, sier Shirley Nuñez, og hun mener at de heretter burde hatt «live»-streaming på alle kvinneleirer fremover.

Selv om et virtuelt treff ikke erstatter en «vanlig» leir, er søstrene svært takknemlig for helga. De har fått høre fra Guds ord, og selv fått mulighet til å dele videre med venninner som ennå ikke kjenner Jesus. Det gir grunn til takk og glede.

 

Ingebjørg Martinussen

Utsending