Påvirkning i kristne skoler

Alle steder der det er møtepunkter mellom mennesker, skjer det påvirkning. Det foregår på gode og dårlige måter.

I dagens samfunn er det anerkjent å påvirke ut fra et sekulært syn. Det er det få mennesker som setter spørsmålstegn ved. Religiøs påvirkning blir derimot ofte uglesett. Dette viser seg også i norske skoler. Hvilke tekster og kilder som brukes, og hvilket språkbruk som tillates.

Forskjellen mellom kristne friskoler og folkehøyskoler, og offentlige skoler, er at i kristne skoler er påvirkningen bevisst, systematisk og offentliggjort. I kommunale og fylkeskommunale grunnskoler og videregående skoler er det mer tilfeldig hvilken påvirkning som skjer og hvordan. Den varierer fra kommune til kommune, fra skole til skole, og fra lærer til lærer.

NLM som skoleier

Å drive skole er en viktig del av arbeidet for vår organisasjon. NLM har seks grunnskoler i Norge og 12 videregående skoler. Samtidig er vi deleiere i sju grunnskoler og fire videregående skoler. For eldre ungdommer har vi to folkehøgskoler, to bibelskoler og én høyskole og er deleiere i ytterligere én folkehøgskole og én høyskole.

Den kristne profilen på en NLM-skole kommer til uttrykk på ulike måter; gjennom verdigrunnlaget, egen læreplan i KRLE med mer fokus på kristendom, og de ansatte skal fremme den kristne profilen gjennom hvordan de samhandler med elevene.

Selv om skolen står for et kristent syn, betyr ikke det at elevene som går der må være kristne eller stå for samme syn. Det betyr derimot et sterkt fokus på at alle skal møtes med respekt for hvem de er og hva de står for. Respekt, toleranse og raushet er forutsetninger for at en skole er et godt sted å være.

God og dårlig påvirkning

Den danske pedagogen Carsten Hjort Pedersen har skrevet boka «Påvirk med respekt» (2019). I boka tar han utgangspunkt i en modell som beskriver god og dårlig påvirkning. Figur A er en den som påvirker, mens figur B er den som blir påvirket. Ideelt sett bør det være gjensidighet i påvirkningen. Modellen forutsetter likevel at figur A har et pedagogisk ansvar for figur B.

Intimisering er at figur A går for tett på en figur B med sin påvirkning.

Desertering er et uttrykk for at figur A lar være å påvirke figur B som han/hun har et pedagogisk ansvar for, eller unngår å møte figur B med en nødvendig og legitim konfrontering.

Konfrontering betyr at figur A påvirker figur B på en konstruktiv og legitim måte ved bruk av tiltale, autoritet, modenhet, kunnskap og involvering som tjener til figur B sitt beste.

Tilbaketrekking er at figur A foretar en nødvendig, konstruktiv, legitim og tidsavgrenset tilbaketrekking fra figur B som tjener til hans/hennes beste.

I historien viser det seg at mange voksne har utført intimisering overfor barn og ungdom som de har et pedagogisk ansvar for. Det er det vi gjerne kaller hjernevasking eller indoktrinering.

I samfunnet i dag blir det sett på som politisk korrekt at voksne skal ha som mål å være mest mulig «nøytrale» i møte med barn og ungdom. Det er det modellen beskriver som desertering. Vi overlater barna til sine egne tanker og valg før de kanskje er i stand til å gjøre egne vurderinger.

Både intimisering og desertering er grøfter å falle i. Barn og ungdom trenger tydelige voksne, som vet hva de selv mener og som samtidig gir rom for og respekterer at barn og ungdom tar egne valg.

Det er ikke mulig å være «nøytral». Å unnlate å påvirke noen er også en form for påvirkning.

Åpenhet, respekt og toleranse

Målet til våre skoler er å være åpen om at påvirkning skjer, og at elever og studenter samtidig opplever at det skjer med respekt og toleranse. En balanse mellom konfrontering og tilbaketrekking er det beste. Konfrontering kan romme positive potensialer dersom det skjer sammen med vekselvis tilbaketrekning og i trygge rammer.

Kilde:

Pedersen, Carsten Hjort (2019): Påvirk med respekt. Danmark: Logosmedia i samarbeid med Credo.