Godt grunnlag

Vi er heldige, vi fem, som får gå språkskole i Abidjan. Vi er heldige som får sette av tid og fokus til å lære fransk, lære noe av ivoriansk kultur og får rom til å være nye i landet.

Etter omtrent tre måneder i landet begynner en å bli vant til gekko på veggen, til å være litt klam når det ikke er tilgang på aircondition, og vant til å reagere på «la blanche/le blanc» og til å svare han som ropte på andre siden av gata med noen franske hilsener.

Viktig prioritering

Samtidig er det en hel del i hverdagen i Abidjan som en enda ikke er blitt vant til, fordi en har vokst opp i en annen kontekst, en annen kultur og har vært en del av et annet kristent fellesskap. Da er det godt å få satt av et år der en på papiret skal lære språk og kultur, men som også må prioriteres til å bygge fellesskap, være sammen med Herren i lønnkammer og opprette kontakt med sendemenighet og -organisasjon.

Det må jeg minne meg selv om når det oppleves som at en ikke får gjort særlig nytte for seg, når en lengter etter å vitne og å gjøre jobben en er satt til.

Jesus sier i Johannes 15,4: «Bli i meg, så blir jeg i dere. Liksom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg».

For en glede å først få være i Ham, og som et resultat av vår relasjon til Ham, sendes vi ut.