Eselkjerrer som forandrer liv

Det er onsdag morgen og tid for den ukentlige søppelinnsamlingen for eselkjerre-gruppa til Clean and Safe Environment project (CASE) i Ginnir.

Midt i byen, ovenfor et såkalt «greenery area» med trær som er plantet av prosjektet, står flere eselkjerrer linet opp. Når dagens 22 deltakere (og esler) er klare, triller de nedover hovedveien, forbi byens største moské, og stopper langs en rønne ved markedsplassen.

På tirsdag var det markedsdag, og dermed flyter søpla i dag. (Jo nærmere regntiden vi kommer, jo mer bokstavelig blir det uttrykket).

Dagens søppelinnsamling er likevel litt redusert. Morgenen ga oss en regnskur, slik at veien til søppelfyllingen er for gjørmete til å nå fram med eslene. Dermed samler deltakerne søpla i større hauger, for så å brenne det.

Hansker og raker, istedenfor tynne pinner eller metallrør, kunne til fordel gjort innsamlingen mer effektiv. Så hjelper det heller ikke på at jeg har med et distraherende kamera, og vil snakke med noen av deltakerne.

Bølgeblikkhus og barn på skolen

– Før oss var det ingen i byen som samlet søppel, forteller Salia Hassan (33), som ukentlig deltar på søppelinnsamlingen til prosjektet.

– Før hadde jeg ingenting, men nå har jeg bygget hus med 65 bølgeblikk-plater. Jeg sender også barna mine på skolen. Jeg har nok til mat, møbler og TV. Jeg har også kjøpt et esel til. Det kan jeg på grunn av inntektene jeg får av innsamlingen, deler han. 

– Jeg er veldig fornøyd. Før jobbet jeg med å lage injera, men nå får jeg mye mer igjen. Nå har jeg råd til å sende barna mine på skolen. Nå har jeg et godt liv. Tusen takk, deler Tsehay Tesdaye (38), en av kvinnene som deltar.

Det er tydelig at deltakerne ikke bare plukker søppel for byens innbyggeres del, men at de selv får bedre levevilkår. Søppelinnsamlingen fungerer som dugnadsarbeid, men om de ikke dukker opp, får de en bot på 200 birr, som blir tatt fra deres felles sparekonto. I dag er det en uheldig deltaker som kom for sent.

Men selv om prosjektet ikke betaler dem direkte for søppelplukkingen, kan de til gjengjeld bruke de 32 eselkjerrene kjøpt inn av prosjektet til annet inntekstgenererende arbeid andre dager i uken. Hver onsdag ettermiddag samles de også på kommunehuset for å snakke om hva de har gjort og ulike utfordringer den siste uken.

Store behov, men lite bevissthet

Etter at jeg selv har bodd i denne byen i et halvt år, ser jeg fremdeles mye forbedringspotensial i å holde byen ren. Jeg blir minnet på det hver gang jeg drar ut fra tomten vår, der søpla renner nedover fra byen.

I påsken, da vi hadde besøk av et UngGlobal-team, arrangerte vi en stor søppelinnsamling. Men jeg skjønte fort at byen ikke blir ren av å plukke overfladisk søppel. Da vi plukket rundt sykehuset, innså jeg at veiene består av mange søppellag som trolig har samlet seg mellom jorda over flere år. Og et par uker senere så dessverre byen omtrent like forsøplet ut.

– Det er veldig lite bevissthet, engasjement og forpliktelse blant folk i å holde byen ren. Det er lite holdningsendring. Regjeringen bryr seg ikke om å rense byen for søppel, innrømmer Tahir Malinuner, som jobber i kommunen og deltar hver onsdag.

Abdallah Hassan (32) er enig i at hovedproblemet er lite bevissthet i befolkningen, men han påpeker at noe endrer seg. Han har selv fått god verdi av å delta i prosjektet.

– Nå tjener jeg tre ganger mer enn ham, sier han og peker bort på Tahir fra kommunen. Abdallah har nå investert en del av pengene han har tjent i å kjøpe 30 ulike typer frø. Nå sår han blant annet kaffe, mango, banan, papaya og sukkerrør. Han har også kjøpt en bajaj (tuk-tuk) med lasteplan, som går litt fortere enn eslene.

Gir framtiden håp for en renere by?

Foruten jobbmulighetene eselkjerrene gir, indikerer Tahir at gruppen er nødvendig for å holde hovedveien ren. Nå håper de likevel at ny asfalt, «corridor project» og at markedet skal flyttes og gjøres om til en busstasjon, kan hjelpe med å holde bykjernen enda renere.

 Jeg prøver også flere ganger å få svar på deltakernes motivasjon for å holde byen ren, og får stort sett svar at det gir dem inntekt. Men på femte forsøk (trolig på grunn av litt språkutfordringer) får jeg et svar om at en renere by også er bra for helsen til barna og kvinnene, samt at byen blir vakrere.

Sannheten er nok den at det skal litt til å plukke søppel uten noen fordeler i retur, som heller ikke er så rart, ettersom folk ubevisst kaster søpla i gata, som akkurat ble rengjort.

Men før vi avslutter må jeg ikke glemme å nevne flaskepresse-maskinen til CASE. Selv om den i skrivende stund har et par ødelagte deler som må fikses før den er i gang igjen, har de prøvd seg på et lite pantesystem der 1 kg plast gir 10 birr i pant.

Dette gir en annen gruppe litt inntekt, men er også starten på en løsning for å hanskes med byens mange plastflasker.

Flaskevann er det eneste rene drikkevannet tilgjengelig, samt at alle de hundrevis av khat-tyggerne i byen har et stort plastflaske-forbruk. Over 5 tonn flasker er allerede presset og klare for transport. Bare tenk hvor alle disse flaskene hadde blitt av, om ikke?