Troen vokser når de må ofre noe for den

I skrivende stund sitter jeg i stuen på en uregistrert bibelskole i Sentral-Asia. I naborommet sitter omtrent 30 pastorer og kristne ledere fra et folkeslag i et naboland som leser gjennom Mosebøkene på sitt eget språk. Etter tur leser de ett kapittel hver, og noterer seg om det er skrivefeil eller ord som oppleves unaturlige.

Dette er den siste av lesekonferansene som arrangeres for å kvalitetssikre bibeloversettelsen til språket deres. Det nye testamentet er allerede ferdig, og nå er det ikke lenge igjen til Det gamle testamentet også er klart. Alle bøkene er tilgjengelige for nedlasting på en app.  

Frykt

Disse kristne lederne har reist langt og tatt en stor risiko for å møtes her. Alle har opplevd forfølgelse i hjemlandet sitt, både fra myndighetene og fra sine muslimske naboer og familier. De må også være forsiktige her i nabolandet, og helst holde seg inne i bygningen så ikke naboene fatter mistanke. Det er større trosfrihet her enn der de kommer fra, men de må likevel unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet.  

Inntil nylig har de bare kunnet treffes i grupper på 2-3 kristne i hjemlandet, for å ikke bli infiltrert av politiet. Frykten sitter i kroppen for mange av dem. Det har særlig vært tydelig i møte med meg, som er her som journalist. På den ene siden er de veldig begeistret for muligheten til å fortelle historiene sine, om hvordan de ble kristne og om hvor mye Bibelen og Jesus betyr for dem. På den andre siden er det flere som er redde for å bli tatt bilde av, i frykt for at det skal havne på internett.  

Offer 

Vi trenger å høre fra våre brødre og søstre som opplever forfølgelse. Det gjør dypt inntrykk på meg hvor sterkt de holder fast på Gud i møte med motgang og forfølgelse.

I Norge har vi lett for å ta Gud for gitt når alt går bra rundt oss, og mange av oss har ikke måttet ofre noe for troen vår. Det jeg ser her, er at troen vokser når de må ofre noe for den. Selv om det kan være ekteskapet eller familien sin, jobben eller det større kristne fellesskapet. De er så mye mer avhengig av Gud i alle ting. 

Tillit 

Og Gud stiller opp for dem. Jeg har hørt utallige vitnesbyrd om Gud som helbreder noen i familien, så hele familien etter hvert velger å ta imot ham. Gud viser sin kraft, så de kan velge å følge ham. Også de som har vært kristne lenge vitner om at Gud viser sin nåde og helbreder dem i de mest desperate situasjoner.  

Disse menneskene har ikke mye penger, de opplever forfølgelse og kjenner på mye frykt. Likevel har de noe jeg skulle ønske at jeg hadde i enda større grad. Nemlig en tillit til og erfaring av at Gud er med dem, kjemper for dem og redder dem når motgangen virker som verst. Og de er villige til å ofre alt for å følge ham.