Snart er Herrens bønn (Fader vår) klar i «offisiell» versjon på tqamakko-språket i Etiopia. Men hvordan oversetter man at et rike kommer? Det flytter seg vel ikke rent fysisk?
En av de tingene vi gjerne vil publisere så snart vi har en offisiell ortografi (skriftspråk), er Herrens bønn (Fader vår) på tqamakko.
Siden vi har konsulentsjekket Matteusevangeliet nå i vår, har vi endelig en versjon av Herrens bønn klar som vi håper blir akseptert som den offisielle versjonen som skal brukes i kirkene.
Det eksisterer allerede en variant av bønnen som har blitt brukt i over 20 år, og vi vet jo fra Sverige og Norge at det er en stor treghet i å endre til nyere versjoner av Herrens bønn.
Den "nye" versjonen av Herrens bønn til svensk kom i 1996 - og er altså 22 år gammel nå! Men likevel har mange vanskelig for å akseptere den "nye" varianten, formuleringene fra 1526 har rett og slett satt seg så fast at mange ikke kan tenke seg å kalibrere om minnet sitt og lære den på nytt.
Mange nordmenn kjenner seg sikkert også igjen i problemstillingen.
I arbeidet med å oversette Herrens bønn til tqamakko, har vi forsøkt å få så naturlig flyt som mulig. Det første ordet i bønnen er en tiltaleform i flertall, noe som ikke er veldig naturlig på mange språk.
På norsk eller svensk ville vi aldri sagt: "Vår pappa! Kan du hjelpe oss?" Nei, vi ville heller sagt: "Pappa, kan du hjelpe oss?".
Det er det samme på tqamakko. Derfor begynner oversettelsen med den naturlige tiltalen "Pappa" og fortsetter med "du som er i himmelen ...".
Så kommer neste utfordring, ordet "hellig" på gresk er en imperativ i 3. person entall. Altså en tiltale til "han", en form som heller ikke finnes på norsk eller svensk eller tqamakko.
Normalt sett oversetter man en slik form med et ønske i stedenfor, "må navnet ditt bli helliget". Men hva betyr det å hellige et navn? Sannsynligvis betyr det at navnet blir æret og opphøyet når det helliges.
For å få med både det faktum at Guds navn er hellig og at det skal æres har vi valgt å oversette det til "la ditt hellige navn bli æret".
Gudstjeneste i Bura i Weito. Foto: Karen Elisabet Wittersø Hector
Som på så mange andre språk passer det ikke helt å snakke om "daglig brød" på tqamakko. De spiser ikke nødvendigvis brød til daglig i tqamakkokulturen, det er snarere festmat enn hverdagsmat. Derfor sier vi "mat" istedenfor "brød".
Også bønnen om at riket skal komme må modifiseres på tqamakko. For hva betyr det egentlig at et rike kommer? Flytter det på seg rent fysisk? Antagelig ikke. Man kan muligens tenke seg en okkupasjon av en fremmed makt, men det er neppe poenget her.
Det vi ber om i bønnen, er at Gud skal regjere over oss. Derfor bruker vi på tqamakko ordet for et kongelig styre her, istedenfor "rike". Da får det innholdet at vi ber Gud komme som konge og regjere over oss.
En annen sak som er verd å notere, er bønnen om at Gud ikke skal lede oss inn i "peirasmon". Dette er nemlig lettere å oversette til tqamakko enn norsk eller svensk.
"Peirasmos" kan nemlig bety både "fristelse" og prøvelse". I 1526-versjonen på svensk ble det oversatt til "inled oss ikke i fristelse" mens man til manges forargelse valgte å si "utsett oss ikke for prøvelse" i 1996-versjonen.
Tqamakko bruker det samme ordet for både fristelse og prøvelse, og derfor kan man oversette dette med "teemmina" overalt.
Pappa! Du som er i himmelen, la ditt hellige navn bli æret.
La ditt kongestyre komme.
La din vilje være på jorden på samme måte som den skjer i himmelen.
Gi oss i dag den daglige rasjonen av mat.
Forlat oss vår skyld,
på samme måte som vi forlater de som har skyld mot oss.
La oss ikke komme inn i ting som prøver/frister oss, men redd oss fra onde ting.
Kongestyret og makten og sollyset (= herligheten) er ditt i evighet.
Amen.