Evangeliet synges over Woito

Høsten 2013 lå vi og vred oss ​​i sengene våre om natten. Selv om den var en halv kilometer unna, gjorde alt bråket i kirken i Gisma det vanskelig å sove. Ungdommene hadde samlet seg og ropte sine bønner hele natten.

Vi ble mildt sagt irriterte og gikk flere ganger ned til kirken og prøvde å få dem til å roe seg. Men vi ble fortalt at vi ikke burde hindre Den hellige ånd, og når vi prøvde å argumentere mot det, førte det til at noen ledere begynte å forkynne i kirkene at vi misjonærer motarbeidet Den hellige ånd.

Det var en vanskelig tid for oss.

Fra ivrig ungdom til moden leder

En av de ledende ungdommene i den karismatiske bevegelsen het Abraham Awnu, og da noen eldste i menigheten kom til oss og ville ha hjelp til å sende ham på bibelskole, var vi ganske nølende.

Men vi ga vår godkjenning, og det er vi takknemlige for i dag. Abraham ble etter hvert evangelist i Gisma og ble en moden og lydhør leder.

Etter å ha jobbet som evangelist i noen år ønsket Abraham mer utdanning, og han ble tilbudt et treårig stipend for å studere teologi ved Tabor Evangelical College i Hawassa.

Der var han en av de mest talentfulle studentene, og han fikk tilbud om å studere videre ved det teologiske seminaret her i Addis Abeba, med fokus på bibeloversettelse.

Sangene fikk nytt innhold

Jeg møter Abraham på en liten restaurant i nærheten av det teologiske seminaret. Vi snakker litt om studier og jobber, men det jeg spesielt vil spørre ham om, er musikken hans.

Når du går rundt i Birayle, kan du plutselig høre noen spille sanger på tsamakko på mobiltelefonen eller hjemme i huset sitt. Da er det Abrahams stemme du hører, for han har blitt en kjent musiker i Woitodalen.

Abraham vokste opp med en kristen mor. Han forteller meg at han virkelig ønsket å bli musiker allerede før troen ble viktig for ham. Han skrev sanger om fjellene og dyrene og menneskene på melodier som passet inn i tsamakko-kulturen.

– Men så var jeg på en konferanse i Jinka, og jeg husker hvordan pastoren snakket om Johannes 3,16. Det grep meg dypt, og jeg bestemte meg for å bli medlem av menigheten. Fra den dagen av begynte jeg å skrive sanger om Jesus i stedet. Jeg hadde allerede laget melodiene, men jeg skrev nye tekster.

Første studioinnspilling på tsamakko

Det var da Abraham flyttet til Hawassa at ideen kom om å gjøre innspillinger av musikken. En god venn på skolen hadde spilt inn sanger før, og han oppfordret Abraham til å spille inn sangene sine.

Så Abraham begynte å spare litt av matpengene sine for å ha råd til å lage et opptak. Han fikk også litt penger av oss for å komme i gang.

Jeg husker hvordan han kom til huset vårt i Hawassa med det ferdige resultatet, og vi hørte en ekte studioinnspilling av tsamakko-musikk for første gang. Det var flott!

– Det er et vakkert språk!

Oversetterne våre var i Hawassa og jobbet med oss ​​den uken, og de tok med seg opptaket til Woito. Der spredte det seg raskt fra mobiltelefon til mobiltelefon. Folk lyttet i byen, de lyttet når de gikk i fjellet og de lyttet i husene.

– Noen skrev telefonnummeret mitt på lydfilen og folk begynte å ringe meg og fortelle meg hvor mye sangen betydde for dem. Nå kan vi høre at det faktisk går an å synge på språket vårt også, nå kan vi høre at det er et vakkert språk, sa de. De forsto at deres eget språk har like mye verdi som andre språk.

Sang gjør budskapet lettere å forstå

Responsen ga mersmak, og Abraham fortsatte å spille inn sanger. Sangene har blitt veldig viktige for de kristne i Woito.

– De kristne har fortalt meg at når de hører sangene mine, er det lett og tydelig å forstå budskapet. De forstår bedre hva troen går ut på, og det har gjort dem glade i å gå i kirken. Sangene har også blitt en trøst for mange når det har vært tunge tider, når det har vært tørke og uro.

Jeg spør hvordan de som ikke er kristne har reagert på sangene. Han forteller om hvordan folk har ringt ham og fortalt hva musikken betydde.

– Ja, folk ringte og fortalte at de nå forsto at de lever i mørket og at de har blitt oppmuntret av musikken min. En mann i Gisma ringte og fortalte hvor glad han ble da han hørte sangene. Han hadde gått på markedet for å hente sangene selv, og da han hadde hørt på dem, ville han begynne å gå i kirken. Nå er han kristen. Og jeg har hørt om flere i Shala og Olo som kom til kirken etter å ha hørt på sangene. Dette budskapet går inn i våre hjerter, sa de, og derfor ønsket de å begynne å gå i kirken.

Inspirerer andre

Så hvilke visjoner har han for fremtiden? Det som først og fremst inspirerer ham nå, forteller Abraham, er at mange andre har begynt å skrive sine egne sanger.

– Det er fantastisk å se hvor mange som har blitt inspirert til å skrive sanger. Nå er det flere som skriver, og noen har til og med spilt inn egen musikk. Drømmen min er å en gang gjøre noe sammen med alle de andre i Woito som skriver kristen musikk, avslutter han.