Hvor langt har dere kommet?

For å kunne svare på det spørsmålet må vi se litt på hvordan en oversettelse foregår. Målet vårt er å oversette Det nye testamentet til tsamakko. Den oppgaven består av mye mer enn bare direkte oversettelse.

De første årene brukte Karsan til å lære seg språket. Selv om det ikke er vi som oversetter direkte, er det viktig at vi i stor grad forstår språket. Å analysere språket, å gjøre en grunnleggende beskrivelse av dets oppbygging og å samle inn ord i en database inngår i den prosessen. En måte å gjøre det på er å samle inn historier og andre tekster som kan analyseres.

Ettersom tsamakko ikke var et skriftlig språk, utarbeidet Karsan også et forslag til alfabet og ortografi. Først når dette var på plass, kunne selve oversettelsesarbeidet begynne.

Det sier seg selv at det tok tid i begynnelsen. Da vi oversatte Lukasevangeliet, hadde vi ofte lange diskusjoner om forskjellige begrep og ord som vi måtte bestemme:

Hvilket ord skal vi bruke for "tro"? Skal vi si "sabbat" eller "hviledag"? Hvordan oversetter vi "prest" og "Herre" og "Mester" og "soldat"? Kan man stå på et tak og rope? Hvordan legger man en grunn når man bygger et hus? Hva er "søylehall" og "forgård" og "gårdsplass"?

Vi måtte vri og vende på nesten alle ordene og det tok et par år å bli ferdige med Lukas. Det gikk naturligvis raskere med Matteus, Markus og Johannes når de fleste ord og begrep var bestemt.

Utkast

Men det som mest av alt gjør det vanskelig å svare på spørsmålet, er at teksten skal igjennom så mange forskjellige prosesser. Aller først gjør vi et førsteutkast. Som regel er det en av oversetterne som gjør dette, men i begynnelsen jobbet de gjerne to sammen. Da bruker de amhariske og engelske oversettelser som utgangspunkt.

Et veldig viktig spørsmål å stille seg når man skal oversette, er hvem som skal lese teksten. Om vi oversetter til en teolog som er belest i eksegetikk, kan man holde seg ganske nær orginalen uten at det skaper problemer. En utdannet teolog har forutsetningene for å forstå Bibelens verden og de uttrykksmåtene vi møter i bibeltekstene. Men om målet er at de kristne kvinnene i Gisma, som aldri har fått mulighet til å gå på skole og lære seg å lese, skal kunne forstå teksten, må vi legge oss på et helt annet forståelsesnivå.

Derfor går alle tre oversetterne igjennom teksten ennå en gang. Når tre par øyne leser teksten sammen, får vi forhåpentligvis et bedre utkast. Oversetterne har tilgang til en veldig bokstavelig oversettelse av grunnteksten til engelsk, men den bruker de bare som referanse. Vi bruker som regel New International Version (NIV), men ofte er den vanskelig å forstå om man bruker en direkte oversettelse av den.

Når det skjer, ser vi på mer idiomatiske oversettelser og ser hvordan de har gjort det. En idiomatisk oversettelse er en oversettelse som ikke oversetter ord for ord men snarere setningenes mening. Et svensk eksempel på en slik oversettelse er nuBibeln, som kom som hel bibel i 2017, og et norsk eksempel er NO1978/85. Disse oversettelsene er altså ikke parafraser, men oversettelser som utgår fra grunnteksten. Egentlig er alle oversettelser idiomatiske i større eller mindre grad, siden en direkte ord-for-ord-oversettelse fra orginalspråket blir meningsløs og umulig å lese.

Vårt prinsipp er altså at om det som ligger nærmest grunnteksten ikke fungerer, går vi videre til mer og mer idiomatiske oversettelser. Så når NIV ikke fungerer, går vi til Good News Translation (GNT). Om GNT ikke fungerer, går vi til New Living Translation (NLT), som ligner GNT på mange måter. Om verken GNT eller NLT fungerer, ser vi om Contemporary English Version (CEV) har et bedre alternativ. Men fra mitt synspunkt ligger CEV ofte såpass langt fra orginalen at vi ikke oversetter fra den om vi ikke må.

Original og lesbarhet

I den tredje gjennomlesningen kommer jeg inn som rådgiver. Det er nemlig tross alt begrenset hvor langt man kommer når man oversetter med andre bibeloversettelser som utgangspunkt. Vi skal jo gjøre en oversettelse fra den greske grunnteksten. Det er min oppgave som ekseget å se til at oversettelsen blir så bra som mulig.

Her må man ta mange hensyn. Det skal være en oversettelse fra grunnteksten, men vi følger det idiomatiske prinsippet om å oversette meningen heller enn ordene. Derfor må jeg ikke bare vite hva grunnteksten sier på ord- og syntaksnivå, men også hva det faktisk betyr, slik at leseren ikke risikerer å misforstå teksten.

Som hjelp bruker jeg verktøy som er utviklet gjennom mange år med arbeid innen bibeloversettelse rundt om i verden. To slike verktøy er "Translator's Handbook" og "Translator's Notes", som går igjennom vers for vers og viser fallgropene som kan finnes i forskjellige språk.

La meg ta et eksempel: om et språk ikke kan uttrykke passiv form, må man oversette det aktivt. Man kan ikke konstruere en passiv form som ikke er der naturlig i et språk. Passiv form er veldig vanlig i Det nye testamentet, siden jødene helst vil unngå å uttale ordet "Gud". Så når Jesus sier: "Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt" betyr det i klartekst: "Døm ikke, så skal Gud ikke dømme dere". I et språk der passiv ikke finnes, må man oversette det nettopp slik.

På tsamakko trenger vi ikke gjøre dette, der fungerer passivformene fint. Men det er et eksempel på hva disse verktøyene gir god hjelp med.

Når vi er ferdige med den tredje runden, er det på tide å lese opp teksten for en komité bestående av folk som har tsamakko som morsmål. Oversetterne leser teksten høyt og får kommentarer fra medlemmene i komiteen. Om det fungerer optimalt, skal de også stille testspørsmål for å forsikre seg om at teksten er begripelig.

Dette er en viktig prosess, ettersom det forsikrer oss om at teksten virkelig er lesbar. Når man oversetter, påvirkes man nemlig i stor grad av ord og grammatikk som brukes på originalspråket, og det høres ofte unaturlig ut når man senere leser det.

Dessuten kan man lett misforstå engelske uttrykk om man ikke er forsiktig – som filmen som oversetter "Oh, right" med "Åh, høyre" i tekstingen. Det vil vi unngå, og derfor har vi denne kontrollkomiteen som vi leser teksten for.

Siste kontrollen

Det femte steget i prosessen er å gjøre en såkalt "back-translation", altså en oversettelse tilbake fra tsamakko til engelsk eller amharisk. Ideelt sett skal den som gjør denne oversettelsen ikke selv ha vært involvert i oversettelsen, den er jo til for å oppdage eventuelle misforståelser og feil. Det gjøres to ulike versjoner: en interlinjær oversettelse der man skriver det engelske ordet under tsamakkoordet, og en fri oversettelse. Begge disse oversettelsene blir så sendt til en ekstern konsulent.

Den eksterne konsulenten er involvert i den sjette og siste gjennomgangen av teksten. En siste gang går vi nå igjennom teksten sammen med en som selv har erfaring fra minst én oversettelse og som så har spesialutdannelse i å granske oversettelser. Vi har jobbet med flere slike konsulenter, men mest har vi jobbet med Jim Kaiser, som er sendt til Etiopia av Lutheran Bible Translators.

Forhåpningen er alltid at utkastet vårt skal være så bra at det ikke er noe å utsette på det, men slik er det naturligvis aldri. Det finnes alltid ting en kan forbedre, og det kommer sikkert til å være ting å forbedre også etter at den siste versjonen er ferdig.

De fleste store oversettelser gjennomgår revisjoner etter hvert, det gjelder både engelske, norske og svenske oversettelser. Den svenske Folkbibeln fra 1999 ble totalt revidert i 2014. Og NIV fra 1984 kom ut i en sterkt revidert utgave i 2011. Men denne siste kontrollen forsikrer oss i alle fall mot de aller verste feilene, og vi har vært heldige å få jobbe med veldig kompetente folk.

Hvor langt har vi kommet?

Så hvor langt har vi kommet? Vi har gjort et førsteutkast av tjuefem av de tjuesju bøkene i det Nye testamentet. Seks bøker har gått igjennom hele prosessen fra førsteutkast til den siste kontrollen. Det er de fire evangeliene og Tessalonikerbrevene. Oversetterne har gjort et andreutkast av Apostlenes gjerninger og Timoteusbrevene, og jeg har begynt å gå igjennom Apostlenes gjerninger med dem. Det tar lang tid, men for hver dag som går, kommer vi et lite steg nærmere endemålet av arbeidet vårt – Guds ord til tsamakkofolket på deres eget språk!