La oss huske sør-Omo

Fylket Sør-Omo sør i Etiopia, helt på grensen til Kenya, består av 13–14 folkegrupper med forskjellig språk og kultur. Mange av disse folkegruppene er blant de minst nådde med evangeliet i verden.

Jeg er på tur til området for å besøke evangelistene.

To kirkebenker til seng

Vi reiser først til Kangana og videre sju kilometer nord langs Omo-elven. Det er varmt, 42 grader, og det er veldig støvete.

Her skal Alemajehu, som kom for 3 dager siden, være evangelist. Der han skal bo, tror jeg ingen av oss nordmenn ville bodd. Sengen hans består av to kirkebenker som er satt sammen, med en liten matte oppå. Første natten hans resulterte i slangejakt.

Men Alemajehu, som kommer rett fra bibelskolen i høylandet, har sagt seg villig til å bo her.

Borte fra familien

Ferden går videre til Karo-folket. 25 kilometer nordøst for Omo-elven treffer vi evangelisten Keri. Han har bodd her i 10 år.

Familien til Keri bor fortsatt i høylandet. De prøvde å bo sammen her, men det var ikke mulig for hele familien å overleve på det som havnet i lønningsposen hans som evangelist. Har de ikke en åker hjemme, er det vanskelig.

Det er dessverre lite å tilby de nye evangelistene før de skal inn i slike områder. Ingen har gitt Keri noen innføring i kultur og språk, som vi vet er en viktig nøkkel for å komme inn blant folket.

Det tærer på

Det finnes ingen ressurser til å gi regelmessig opplæring til dem som reiser til disse utsatte områdene. Ja, det er sjeldent de får besøk av dem som er deres overordnede.

Da er det ikke så rart at mange forlater oppgavene sine. De føler seg rett og slett som foreldreløse barn!

Vi må ikke miste disse evangelistene som står på år ut og år inn for å spre det glade budskap. Der håper jeg virkelig at Misjonssambandet i tiden fremover kan bidra med støtte og hjelp i dette arbeidet.