Denne dagen er en viktig dag og en påminnelse om å jobbe sammen for en bedre nasjon.
17. august er Indonesias nasjonaldag og en stor begivenhet for alle folkeslag i landet. Landsbyene feirer indonesisk uavhengighet sammen.
17. august 1945 leste den indonesiske lederen Soekarno en proklamasjon og erklærte Indonesias uavhengighet. Det røde og hvite nasjonalflagget ble heist for første gang.
I Indonesia bor det over 300 forskjellige etniske og språklige grupper, og nasjonaldagen er en dag for at alle disse forskjellige gruppene skal komme sammen i glede og feiring, holde seremonier og festlige begivenheter i hele landet.
Dagen starter vanligvis med flaggheising og parade etterfulgt av leker. Det er tradisjonelle leker som å spise krupuk (indonesisk kjeks) hengende på en tråd, putekrig, sekkeløp og en kanskje ukjent lek: Panjat Pinang.
Det er en lek hvor deltakere klatrer opp en smurt stang eller et tre for å hente en premie i toppen. Jeg vil si det er en lek for sterke uredde mannfolk.
Forberedelser til dagen er et fellesprosjekt i mange landsbyer, bygd på tradisjoner, og det krever samarbeid i de mange landsbyene. Samarbeid eller dugnadsånd ligger i kjernen av de indonesiske verdiene.
Denne dagen fungerer dermed som en påminnelse for indonesere om å jobbe sammen for en bedre nasjon på uavhengighetsdagen, men også gjennom resten av året.
For oss som familie ble det feiring av nasjonaldagen på skolen til barna. Tradisjonen tro kledde vi oss i rødt og hvitt som et symbol på flaggets farger.
Det er en sosial og festlig dag for foreldre og barn hvor vi alle får være sammen og leke. Også her er dugnadsånden sterk. Lærerne på skolen rigger til leker i gymsalen, og foreldre stiller med indonesisk mat.
NLM står i oppstarten av et prosjekt hvor vi ønsker å forbedre kvaliteten på helse, utdanning og samfunnsøkonomien. I samarbeid med lokalsamfunnet i prosjektområdet ble det arrangert parade og leker for alle.
Det ble en fin anledning for våre ansatte i NLM til å knytte kontakter med lokalbefolkningen i prosjektområdet.
Å leke sammen vekker viljen til samarbeid og kreativitet.
Apostelen Peter skrev: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet.» (1 Pet 1,22). Det blir samspill mellom generasjoner og mellom ulike folkeslag eller kulturer hvis vi lever i sannheten og viser oppriktig kjærlighet og vilje til samarbeid.