Brevet til bestemor endret alt

Ishizaki-sensei er en lun og vennlig mann på 62 år. Hver tirsdag og onsdag er han i Kobe, en times kjøring fra Kakogawa, for å lede presteskolens arbeid. Da overnatter han på kontoret, og fyller de fleste av timene med alt en rektor trenger å gjøre for å holde skolen i gang. Resten av uka er han rektor og menighetsprest fra hjemmet i Kakogawa.

Ville møte presten daglig

Ishizaki kommer ikke fra noen kristen familie, og som eldste sønn var det ikke enkelt for ham å få aksept for at han ønsket å bli en kristen. Han forteller meg at det bodde noen misjonærer fra mormonerkirken i nabolaget der han vokste opp, og han tilbrakte mye tid med dem. Det var flotte og vennlige mennesker, som han hadde glede av å bli kjent med.

Da han var tidlig i 20-årene oppmuntret de ham til å bli døpt, og han tenkte mye over dette. Men noen dåp ble det ikke.

På denne tiden jobbet Ishizaki ved det medisinske fakultetet på et universitet i hjembyen Izumo. Der hadde han en kristen kollega fra Nord-Irland, som underviste i engelsk. Denne mannen inviterte ham til bibelstudier i sitt eget hjem, og han deltok i denne gruppen et års tid.

For å komme videre i sin forståelse av den kristne tro, ønsket han å høre en japansk prest forklare troen, slik at han skulle være sikker på at han hadde forstått ting rett. Engelsklæreren sa at den lutherske kirken var en god evangelisk kirke, så da oppsøkte Ishizaki byens lutherske menighet.

– Jeg spurte presten der om han kunne fortelle meg om Bibelen, for jeg ønsket å vite mer. Han svarte at han gjerne ville hjelpe, og han lurte på hvilken dag som kunne passe. Jeg svarte da at jeg gjerne ville møte ham hver dag, men da sa han at det fikk holde med en dag i uken. Slik ble det, og jeg studerte bibelen sammen med denne presten et års tid. Jeg ble døpt 29. juni i 1986. Tre år senere ble min kone og to døtre også døpt.

Startet teologistudiet som 42-åring

– Det å bli kristen er et stort og viktig valg i livet, og det samme kan vel sies om å velge et liv i kirkens tjeneste. Hva førte deg til å velge en slik tjeneste?

– Jeg hadde aldri noe spesielt ønske om å bli prest, og jeg hadde jo allerede en jobb utenfor kirken. Jeg ble etter hvert valgt til en av menighetens eldste i Izumo lutherske kirke. Mens jeg var der, ble jeg stadig utfordret av det som står i Lukas 9,62: «Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» For meg ble det mer og mer klart at Gud kalte meg til å bli prest.

Ishizaki forteller at han balet med dette i tre års tid, før han i 2002 sa opp jobben og begynte å studere teologi ved KLTS i Kobe, 42 år gammel. Det var ingen enkel avgjørelse.

– Det var vanskelig å vite hvordan vi som familie skulle få ting til å gå opp rent økonomisk, med fire barn i skolen. Det ordnet seg ved at vi fikk bo i en tjenestebolig i ei kirke, og jeg jobbet noe i menigheten der i tillegg til studiene.

Men det var et problem som kanskje var enda større. Bestemor.

Bestemor

– Min farmor var en veldig bestemt og streng dame, og jeg var redd hun ville motsette seg at jeg flyttet hjemmefra. Jeg er eldste sønn i familien, og med det følger det en del forventninger jeg ikke lenger kunne oppfylle. Jeg var redd min bestemor ville gi min far en skikkelig skjennepreken for å tillate at jeg reiste til Kobe.

Derfor satte jeg meg ned og skrev et brev til henne da jeg hadde startet studiene ved KLTS. Da skjedde det noe rart. Etter at hun hadde fått brevet fra meg, tok hun kontakt med min far og sa hun var så glad for at Shinji hadde det så bra med seg selv. Min far spurte meg hva jeg hadde skrevet til henne, for hun var så tilfreds med alt. Jeg sa det som det var, at jeg hadde forsøkt å forklare hvorfor jeg trengte å studere teologi.

Far sa da at det er tydelig at bestemor er veldig glad på dine vegne, og er tilfreds med hvordan ting er. Det hadde han ikke ventet, så han undret seg veldig over den positive responsen. Selv ble jeg minnet om det som står i bibelen, nemlig at «Ingen ting er umulig for Gud.» Det var godt å ha denne opplevelsen med seg inn i studiene!

Veien fra student til rektor

Etter at Ishizaki ble ordinert til prest har han arbeidet i flere ulike menigheter. Lengst har han vært i Takaoka menighet, men de siste fire årene har han vært i Kakogawa. Han har også vært innom Futami og Midorigaoka menigheter.

– I tillegg til å være menighetsprest, har du de siste 13 årene vært tilknyttet KLTS som lærer. Hva førte deg inn i læreryrket?

– Det var skolen som utfordret meg til å bli en del av staben her. Jeg hadde ingen ambisjoner i denne retningen selv. Jeg ble undervisningsinspektør for 13 år siden, og for 10 år siden begynte jeg å undervise noe selv. Etter hvert meldte behovet seg for mer kunnskap, så jeg benyttet en mulighet som åpnet seg til å studere i USA. Det å være lærer er å være student på livstid!

KLTS ble etablert for 65 år siden, og skolen er akkreditert til gradene Master of Divinity og Master of Arts. Opp gjennom årene har skolen uteksaminert 239 studenter til tjeneste i ulike settinger. For tiden er det 11 studenter ved presteskolen.

Rekrutteringsutfordringer

– Hva er den største utfordringen for KLTS i årene som kommer?

– For tiden har vi en stor utfordring i å sikre kompetente lærerkrefter for de kommende årene. Flere av de som står oppført som lærere ved skolen er nå blitt gamle – den eldste som stod på listen nå i vinter er 92 år. Vi har ryddet litt i disse listene nå, og ser at vi trenger å få inn ny kompetanse i løpet av svært få år for å opprettholde akkrediteringen vår. Her håper vi at Misjonssambandet kan komme oss til unnsetning. For øyeblikket er en av våre prester i USA for å fullføre sin doktorgradsavhandling, og vi er takknemlige for at misjonen har støttet ham med stipender de senere årene.  

– Misjonssambandets generalforsamling går av stabelen i juli, og du er en av de inviterte gjestene til dette arrangementet. Har du en hilsen til misjonsfolket i den forbindelse?

– Vi i Japan er svært takknemlig for at Misjonssambandet i så mange år har gitt oss misjonærer til å tjene sammen med oss. Og så er vi uendelig takknemlige for at dere ber for oss!

Møtet med forbederen

Ishizaki forteller at et av hans kjæreste minner er møtet med en norsk misjonsvenn som var på besøk i Japan kort tid etter han ble døpt. «Er det du som er Mr. Ishizaki?», spurte vedkommende. «Jeg har bedt for deg i lang tid.» Jeg ble så takknemlig for å høre at denne kvinnen hadde bedt for en ung japansk mann som hun aldri hadde møtt før. Det gjorde veldig inntrykk på meg!

– Jeg gleder meg til å treffe misjonens støttespillere i sommer, for å takke personlig for alt dere har bidratt med i arbeidet i Japan.

Shinji Ishizaki kommer til Generalforsamlingen sammen med sin kone Satomi og sønnen Makito. Benytt gjerne anledningen til å hilse på dem da!