Barnehage Japan

Feriestart i Aobaen

I dag var det avslutningsfest i Aobaen barnehage i Kobe. På barna så det mest ut som en gjenforeningsfest.

I slutten av februar stengte japanske skoler fra barnetrinn til universitet, for å hindre at skolene skulle bli smittekilder for koronaviruset. Da skolene stengte, valgte vi å holde Aobaen åpen. Det er en liten og oversiktlig barnehage, som vi lett kunne stenge på kort varsel. Og det måtte vi gjøre for snaut tre uker siden. Da kom det første kjente tilfellet av korona-smitte til Kobe, og det føltes riktig å stenge. Men vi var enige om at vi skulle ha avslutningsfest den 20. mars!

 

Forsiktig optimisme

Japan har i skrivende stund rundt regnet 950 kjente tilfeller av smittede. I tillegg var det 712 smittede på et cruiseskip som har vært i karantene utenfor Japan, men disse ønsker ikke japanske myndigheter å regne inn i totalen. Heller ikke et dusin smittede som ble fløyet inn fra Wuhan i Kina. 33 personer er bekreftet døde som resultat av pandemien. Myndighetene regner fortsatt med at tallet vil øke ei stund til, men de mener å se positive trekk også. Økningen i antall smittede er lavere enn en del beregninger skulle tilsi. Denne uken ble skoler landet over oppfordret til å gjennomføre markeringene for avsluttende skolekull, men med en del begrensninger på hvem som kunne være til stede.

På overflaten virker mye å være ganske vanlig her i landet. Butikker og restauranter holder åpent, og både postkontor og banker har ordinære åpningstider. Jeg har lest at det er noe mindre folk på tog og busser i rushtiden enn normalt. Mange store firma i de store byene legger til rette for hjemmekontor, der jobben tilsier at det er mulig. I Tokyo ville de bruke denne tiden med korona-restriksjoner til å øve på å bruke hjemmekontor som en del av løsningen på å gi plass til OL-turister i juli og august. Den store frykten i landet nå, er om også OL blir avlyst. Det ville nok bli en enorm nedtur for hele folket.

 

Vanskelig år i Aobaen

Tilbake i Aobaen er det ikke mange som tenker på OL. Barna er glade for å treffes igjen, og selv om de var blitt instruert på forhånd til å ikke løpe rundt på lekeplassen, er det ikke mange som klarer å ta hensyn til det. Det klatres i lekestativer og ropes og jages. Avslutningsklassen, Sakura, har vært inne i barnehagen og hatt en egen samling med lærerne. Nå de kommer ut på lekeplassen etter seremonien, og der venter alle de andre barna og en forelder fra hver familie. Her blir det tatt mange bilder, og alle barna får en oppmerksomhet fra Ingebjørg Hildre, som er leder for barnehagen. Selv skulle jeg holdt tale på vegne av NLM, men alle talene ble stuet ned i en konvolutt til hver familie, som de kan lese når de kommer hjem. Men de to lærerne som slutter i barnehagen fikk hver sin blomsterbukett, som takk for innsatsen.

Det har vært et vanskelig år i Aobaen. I fjor vår meldte japanske myndigheter at de ville gjøre barnehagene i landet gratis for alle fra tre år og fram til skolestart. Men det gjelder kun de som er offisielt registrert hos myndighetene. Gjennom vår 68 år lange historie har Aobaen aldri blitt registrert. I starten var det begrunnet med en uro for at myndighetene ikke ville tillate en klar kristen profil. Senere har andre krav og reguleringer gjort det vanskelig å få registrering. Selv om foreldrene gir uttrykk for at de er fornøyde med Aobaens profil og kvalitet, så ble det for en god del av dem vanskelig å ikke velge et gratis alternativ til det å skulle betale for å ha barna hos oss. Og når vi ikke fant noen løsninger for å sikre dem bedre vilkår via forhandlinger med fylke og kommune, spredte uroen seg. En del foreldre har valgt å søke barna over i andre barnehager fra april av, så nå blir vi færre igjen. På toppen av det hele så vi oss i fjor høst nødt til å vedta nedleggelse av barnehagen. Vi tærer på egenkapitalen, og ut fra våre beregninger vil pengene på kistebunnen ta slutt om rundt regnet to år. Derfor har vi sagt at vi legger ned barnehagen i mars 2022, 70 år etter at den ble startet.

 

Takknemlige foreldre

Mødrene i avgangsklassen stod på rekke og rad i dag og takket Aobaen for hva den hadde betydd for dem og deres barn. Plutselig gikk det opp for dem at deres barn nå skal slutte her, og for noen av dem ble det kanskje mer alvorstynget enn de hadde tenkt. De takket varmt og inderlig for den omsorg barna var blitt vist i Aobaen. Etter seremonien er over, får alle familiene med seg maten de ellers skulle spist sammen med seg hjem, slik at de kan kose seg sammen nå ved starten på den egentlige vårferien. Jeg står igjen med en bønn i hjertet, at det frøet som er sådd i barna og deres familier, må få vekstvilkår også i framtiden. Barna har lært mye fint om Jesus i barnehagen. Måtte det ha festet seg i hjertene deres!

Korona-viruset har satt sitt preg på vårt arbeid, også i Japan. Mange menigheter har begrenset virksomhet, og årsmøter og leirer nå i ferien er avlyst. Selv har vi også måttet avlyse vår misjonærkonferanse, som skulle funnet sted 30.mars til 3.april. Nå prøver vi å finne alternative måter å gjennomføre årsmøtet på, for det kan ta lang tid før vi kan møtes fysisk igjen. Men vi er ved godt mot og kjenner oss trygge. For flere av oss er nok uroen knyttet til slekt og venner større enn uroen for vår egen situasjon. Her er gode sykehus, om uhellet skulle være ute. Og det føles riktig og godt å kunne stå sammen med kristne brødre og søstre, også i en slik situasjon.

Så takker vi for mye forbønn i denne tiden. Vi prøver samtidig å huske på dere også, der dere er, og i den situasjonen dere befinner dere. Det er godt vi har bønneretten! I trengsel har du gjort rom for meg. (Salme 4,2)

Eivind Jåtun

Eivind Jåtun

Stedlig representant