Anon døpes i havet

Disse mine minste søsken

Barna er fremtiden – også i Guds rike. Men for at de unge skal få høre om Jesus og oppleve gleden i å følge ham, trengs det trofaste voksne som stiller opp for dem år etter år.

Hentet fra Prosjektkatalogen 2024.

Skrevet av Caroline Thorsen og Katsuko Sigurdsson.

For at den oppvoksende generasjonen skal velge å følge Jesus og gå videre med evangeliet, er det helt essensielt med kristent barne- og ungdomsarbeid. Som misjonærer har vi en unik mulighet til å støtte og arbeide sammen med Vest-Japan evangeliske lutherske kirke i barnearbeidet deres.

Noen menigheter har søndagsskole under selve gudstjenesten, mens andre har et eget barnemøte før hovedgudstjenesten.

  

Anons valg

Den 20. august 2023 bekjente en ti år gammel jente som heter Anon at hun trodde på Jesus. Hun ble døpt på stranden, foran familien og andre venner fra menigheten. Hun kommer fra et kristent hjem – både moren og faren er kristne. Anon har gått på barnemøtene i Yonago evangeliske lutherske kirke i San’in-regionen i Japan siden april 2022.

Det hun liker best med barnemøtene er lovsangen, lekene og forkynnelsen.

Hun bestemte seg for å bli døpt etter at moren opplevde en krevende tid. Mens Anon ba for henne, fortalte moren henne at det er stor forskjell på å ha Gud i livet, og å ikke ha ham. Det ble en oppvekker for Anon, og hun bestemte seg for at hun ville vandre med Gud videre i livet. Hun fant mye trøst i å ha det håpet Jesus gir midt i en mørk periode av livet.

Favorittbibelverset hennes nå er fra Johannes 1,5, hvor det står: «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»

Før hun ble døpt, fikk Anon og en venninne som også ble døpt den dagen på stranden, dåpsundervisning fra presten i menigheten. Det viktigste Anon forteller at hun lærte, var at hvis du tror på Gud, beskytter Den hellige ånd deg både på innsiden og utsiden.

  

De trofaste tjenerne

Arbeidet for å skape gode vekstvilkår for de unges tro er et felles engasjement, og det viser seg ikke bare i vitnesbyrdene til barn som Anon, men også i den trofaste innsatsen fra mange søndagsskolelærere. Mange av dem begynte i tjenesten da deres egne barn var i søndagsskolealder, og så fortsetter de i år etter år. Noen av dem i flere tiår.

Entusiasmen og forpliktelsen deres er både inspirerende og oppmuntrende for menighetene.

    

Glad for å få gi tilbake

En av disse trofaste tjenerne er Naoko Kadoya, som er en av søndagsskolelærerne i menigheten på Rokko Island. Hun er tredje generasjons kristen i sin familie. Den første som ble kristen, var bestemoren, og Naoko fikk vokse opp med en naturlig tro på Jesus. I dag er alle barna hennes også døpt og aktive i kirken.

Etter å ha flyttet en del rundt på grunn av ektemannens jobb, bosatte de seg til slutt på Rokko Island, som ligger i Kobe i Kansai-regionen. Dette var mens den norske skolen fortsatt lå på øya, og menigheten lå i tilknytning til skolen. Barna hennes gikk på søndagsskolen, så da var det naturlig for henne også å bli med. Hun hadde allerede vært del av søndagsskolearbeidet flere andre steder de hadde bodd.

Naoko Kadoya
Naoko Kadoya:Glad for å få se barna vokse i troen på Jesus. Sei Kadoya

Det som gleder Naoko mest i denne tjenesten, er at hun får se barna vokse og ta et valg om å følge Jesus. Det har vært stort for henne å få ta del i Guds arbeid.

Samtidig innrømmer hun at hun ikke alltid klarer å være på topp både fysisk, mentalt og åndelig – noen ganger er man jo sliten eller har det travelt. Da finner hun trøst og inspirasjon til å fortsette tjenesten i ordene fra Matteus 25,40: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Det blir en påminnelse for henne om at dette er det ansvaret Gud har gitt henne i sitt rike, og hun vil så gjerne gi tilbake det hennes egne søndagsskolelærere ga henne.

   

Takknemlig for tålmodige voksne

I menigheten der hun selv vokste opp, var det tradisjon for at barna hjalp til på søndagsskolen fra sjette klasse. Naoko ble bedt om å spille piano. Selv om hun selv syntes at hun spilte forferdelig dårlig, var alle de voksne tålmodige og oppmuntrende.

Når hun tenker tilbake på det nå, tror hun nok det ville vært enklere for de voksne å gjøre alt selv. Men den tålmodigheten de viste Naoko, hjalp henne til å vokse som kristen, og hun fikk oppleve gleden av å tjene Gud.

I dag er hun takknemlig for alle dem som sto på for henne og tok del i livet hennes som barn – og tjenesten som søndagsskolelærer er en måte for henne å gi tilbake til Gud. Hun vil fortsette å fortelle barna på søndagsskolen hvordan Gud har vært en del av livet hennes.

Be gjerne om at barne- og ungdomsarbeidet over hele Japan må vokse. Be om at de unge generasjonene får komme til Gud og velge å følge Jesus. Be for de som står på i dette arbeidet, både de japanske kristne og misjonærene, at de må finne styrke og glede til å fortsette å tjene den oppvoksende generasjonen.

Caroline Thorsen

Caroline Thorsen

Utsending