Vennskap og hverdagsvitnesbyrd
Det fine med et vennskap, er at etter hvert som det oppstår mer tillit, vokser det også frem en naturlig åpenhet for å lytte til hverandre, og det gjør det mulig å dele hvordan Jesus er en del av hverdagen min som misjonær i et annet land.
ENGLISH VERSION BELOW.
Det er mange måter å evangelisere på, men i denne artikkelen vil jeg snakke om vennskapsevangelisering.
Når en kristen er bevisst på å dele jevnlig med venner fra hverdagslivet med Jesus, og inkluderer dem i det, er det også mer sannsynlig at det åpner seg naturlige muligheter for å evangelisere. Samtidig er jeg veldig opptatt av at vennskap ikke bør være basert på om noen velger å følge Jesus eller ikke – vi skal elske vår neste, både de som er kristne og de som ikke er det.
Små frø som blir sådd
For mange år siden sa noen til meg at når vi møter andre mennesker, vet vi ikke hvor de står i sitt forhold til Jesus. Tenk på det som en skala fra minus 5 til pluss 5, hvor minus 5 vil si at man ikke har noe ønske om å bli kjent med Jesus, 0 er at man begynner å søke seg mot kristendommen, og pluss 5 er at man blir kristen.
Våre handlinger overfor andre, og frøene vi sår, kan bidra til at noen beveger seg nærmere pluss 5 (blir en kristen). Selv om ordene og handlingene våre kanskje bare bidrar til at noen går fra minus 5 til minus 4, må man ikke undervurdere Den hellige ånds kraft – den kan arbeide gjennom oss, mens vi streber mot å ære Gud i hverdagen.
Denne skalaen har fulgt meg helt siden jeg først hørte om den.
Åpne relasjoner
I løpet av årene jeg har bodd her i Japan, har jeg blitt venner med mange japanere, og et av de første spørsmålene de stiller meg, er hvorfor jeg flyttet til Japan. Det gir meg en flott mulighet til å dele vitnesbyrdet mitt om hvordan Gud ledet meg hit.
Det fine med et vennskap, er at etter hvert som det oppstår mer tillit, vokser det også frem en naturlig åpenhet for å lytte til det man har å si, og det gjør det mulig å dele hvordan Jesus er en del av hverdagen min som misjonær i et annet land. Men vennskapsevangelisering kan også gjøres hvis man bare er i Japan på besøk eller korttidstjeneste.
Talende handlinger
Det å lære et nytt språk er en livslang reise. Som langtidsmisjonær tror jeg det er veldig viktig å lære japansk, så jeg kan formidle evangeliet på morsmålet til dem jeg ønsker å nå. Men selv om de som er her på kortere opphold, ofte knapt kan et ord japansk, har jeg merket at holdningene korttidsgjestene våre har, gjør stort inntrykk på japanerne.
Vi hadde en videregåendeelev fra Norge boende hos oss litt, i forbindelse med et skoleprosjekt. Jeg og mannen min var imponert over hvor mye initiativ hun tok til å bli venner med de japanske ungdommene, og hvor villig hun var til å hjelpe til i menigheten. Hun kunne bare noen få veldig grunnleggende japanske fraser, men handlingene hennes sa mer enn tusen ord.
Det er lett å tenke at vennskapsevangelisering tar tid, og som oftest gjør det det – men hun ble et eksempel på noen som bare var her en kort periode, og som viste oss viktigheten av 1. Korinterbrev 10,31: «Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!»
Mer enn bare språk
Nå for tiden får jeg være med og hjelpe til på søndagsskolen her, som leder for gruppen for første- og andreklassejenter. En av jentene der har jeg utviklet et vennskap med over flere måneder. Min japansk er dårlig sammenlignet med de andre lederne, som alle er japanske, og jeg blir ofte motløs når jeg prøver å formidle evangeliet til henne, for det tar så mye lenger tid. Det har vært en god øvelse for meg på søndagsmorgenene.
Da vi skulle ha vår årlige barneleir, kunne jeg ikke overnatte, fordi jeg hadde en liten baby som måtte mates gjennom natten. Så jeg sendte jentas mor en melding og ga beskjed om det. Til min store overraskelse svarte moren at hun håpte datteren ville oppføre seg pent med de andre leirlederne som skulle overnatte, for hun hadde lagt merke til at det virket som om datteren bare åpnet seg for meg.
Da jeg fikk dette svaret, ble jeg så sjokkert at jeg fikk tårer i øynene. Hæ? Men … språket mitt er jo ikke i nærheten av flytende japansk? Jeg kom umiddelbart til å tenke på 2. Korinterbrev 12,9: «Men han svarte: ‘Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.’ Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.»
Jeg kan ikke ta æren for dette svaret som jeg fikk. Slik jeg ser det, var det Herren som hjalp og oppmuntret meg, slik at jeg kunne vokse i ydmykhet og gi ære til Gud. All ære til ham.
Skapt til relasjoner
Gud skapte oss for å leve i relasjon og vennskap med ham. Gud skapte Eva som en følgesvenn for Adam. Som mennesker har vi en iboende lengsel etter å ha relasjoner til andre, fordi det var sånn vi ble skapt. Vi kan alle prøve å reflektere Jesus i vennskapene våre, gjennom både ord og handling.
Be gjerne for misjonærer over hele verden som har muligheter til å bygge dype vennskap i de ulike kulturene de bor i – be om at vi kan være et lys for Jesus der vi er.
Friendship evangelism
There are various methods to evangelism, but in this article, I would like to talk about friendship evangelism. Natural opportunities to evangelize are more likely to arise when a Christian is intentionally sharing their everyday life with Christ in both words and actions to their friends on a more regular basis. I highly emphasize that friendships should not be based on whether someone comes to Christ; we are to show love to our neighbors both Christian and non-Christian.
Many years ago, someone had said to me that when we meet people, we do not know where they are at in their relationship to Christ. Think of it as a scale from minus 5 to plus 5, where minus 5 is a complete not wanting to know Jesus, 0 is starting to seek Christianity and plus 5 is becoming a Christian. Our actions towards others and the seeds we plant can contribute to that person moving closer to plus 5 (becoming a Christian). Even if our words and actions contribute to a person going from minus 5 to minus 4 on this scale, do not underestimate the power of the Holy Spirit working through us as we strive to glorify God in our daily lives. This scale has stuck with me ever since.
As I have been becoming friends with various Japanese people over the years, one of the first questions they will ask me is why I moved to Japan. This is a great chance to share my testimony about how God brought me to Japan. The beautiful thing about a friendship is that as trust is built over time, there is a natural openness to listen to our stories and how Jesus is a part of our daily lives as cross-cultural missionaries. However, the friendship approach can also be done even if one is not in Japan for a very long time.
Learning another language is a lifelong journey. As a long-term missionary, I believe it is very important to learn Japanese to proclaim the Gospel of the mother tongue of the people group I am trying to reach. However, with various short-term guests coming to Japan, often they barely know any Japanese, but I have noticed how the attitude of our short-term guests makes an impact to the Japanese. We had a high school student from a Norway `Projects` team come stay with us. My husband and I were really impressed with her willingness and self-initiative to try and make friends with the other Japanese youth and help at church. She only knew very basic phrases of Japanese, yet her actions spoke louder. It is easy to think friendship evangelism takes time and in most cases it does; however, this is an example of a short-term guest that really exemplified to us the verse in 1 Corinthians 10:31. “So whether you eat or drink or whatever you do, do it all for the glory of God” (NIV).
I currently have the opportunity to be part of the children’s Sunday School as the small group leader for the one and two grader girls. At this current time, I have one girl who I have developed friendship with over several months. In comparison to the other small group leaders who are native Japanese, my Japanese is not fluent and often I can feel discouraged as I try to proclaim the Gospel to her, because it takes so much longer for me. This has been a good weekly challenge for me on a Sunday morning.
At the annual spring children’s camp, I could not stay overnight because I at that time had a small baby who needed feeding throughout the night, so I messaged this girl’s mother to let her know this. To my utter surprise, her mother had replied and said that she hoped her child would behave well with the other teachers who were staying overnight, as she had noticed that her child only seemed to open up to me. When I received this message, I had tears in my eyes, I was shocked. Huh?!, but my language ability is nowhere near the native Japanese. I instantly thought of ２Corinthians 12:9 ”But he said to me, “My grace is sufficient for you, for my power is made perfect in weakness.” Therefore I will boast all the more gladly about my weaknesses, so that Christ’s power may rest on me“(NIV). I cannot take credit for this response. To me this was the Lord helping and encouraging me in order for me to grow in humility and give the glory to God. Praise the Lord.
God created us to be in relationship and friendship with Him. God created Eve as a companion for Adam. As humans we innately have a longing to be relational with others, because we were created that way. We can all aim to be an example of Christ through both our words and actions in our friendships with each other. Please pray for missionaries around the world to have opportunities to grow deep friendships in the different cultures we are placed in so that we can be a light for Christ.
