Forteller til resten av familien

Hentet fra Prosjektkatalogen 2023.

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham. (Kol 3,16-17)

Det er sjelden jeg sjekker innholdsfortegnelsen i Bibelen min for å finne frem til en bestemt bok. Jeg sier ikke det for å skryte, men fordi det er en viss sang som automatisk spilles av i hodet mitt hver gang jeg blar meg frem til de ulike bøkene – den kjente sangen med rekkefølgen på alle Bibelens sekstiseks bøker.

Jeg lærte den i kirka som barn, og det er utrolig hvor mye en sang jeg lærte i barndommen kan ha å si for meg som trettiåring i dag.

Tillit

Hver søndag morgen klokken halv ni kan du høre en jevn summing her i Yonago i Japan – for det meste latter og sang fra en barneflokk. Det er barnearbeidet i Yonago evangelisk-lutherske kirke, som nå har holdt det gående i 25 år.

Da jeg møtte pastorkona til en kopp kaffe for å snakke om dette arbeidet, kunne hun fortelle at det i begynnelsen var vanskelig å få barn fra ikke-kristne familier til å komme.

– Men gradvis har lokalmiljøet vårt fått mer tillit til oss, så nå er det mange barn fra slike familier som møter opp jevnlig, forklarte hun. – Kirka er et trygt og morsomt sted for barna å tilbringe søndagsmorgenen, og i tillegg får de høre evangeliet. Når de kommer hjem igjen, kan de fortelle resten av familien hva de har lært.

Lære utenat

Det som mest av alt slo meg da jeg først begynte å bidra i barnearbeidet, var hvor mye de la vekt på å lære bibelvers utenat. Hver eneste søndag kan man høre høy – og vakker – roping fra kirken. Det er barna som siterer månedens bibelvers.

Etter 25 år har det blitt mange barn som har hatt dette som en del av oppveksten.

Av og til lurer jeg på hvor mange av dem som fortsatt, nå som de er tenåringer eller unge voksne, av og til kommer på disse versene, disse frøene som ble plantet da de var barn. Akkurat som meg selv og den sangen om alle bøkene i Bibelen.

Barnlig tro

Besøker du kirken en onsdag formiddag, vil du møte en håndfull barn som er samlet for å be for familiene sine, kirken og nærområdet. Disse samlingene ledes av noen fantastiske ildsjeler fra menigheten, som har et hjerte for å se lokalsamfunnet sitt forvandlet av Jesu kjærlighet og sannhet.

For en stund siden skulle kirken arrangere epleplukking, som et utadrettet tiltak i nabolaget. Da jeg besøkte en av disse små onsdagsbønnemøtene i ukene før arrangementet, spurte jeg en av jentene der hva hun gledet seg mest til og ba for. Jeg tenkte nok at hun håpet på å få plukke mange epler.

– Jeg ber om at venninnen min skal komme, og at hun vil bli med til kirken jevnlig, sa hun.

Det er øyeblikk som dette som minner meg om hvor viktig og vakkert det er å ha en barnlig tro.

Denne jenta ber ofte for vennene sine og inviterer skolevenninnene til kirken, og det bør være en utfordring til alle oss som er kristne – at vi inviterer de vi har rundt oss i hverdagen, til å komme for å høre evangeliet og bli del av fellesskapet vårt.

Tålmodighet

Den første tiden jeg var plassert i menigheten her som misjonær, var det enkelte uker at bare barnebarna til pastoren og pastorkona møtte opp på disse bønnemøtene for barn. Men i det siste har det vært en håndfull barn som trofast har møtt opp. Det har vist meg hvor viktig det er med utholdenhet og tålmodighet i kristent arbeid. Trofast innsats over tid – så lenge Gud leder.

For Gud bryr seg om hver enkelt, enten det er mange eller få som møter opp. Han kaller sine barn til relasjon med ham.

Det å få tjene og bidra i WJELCs* nettverk av menigheter, som har etablert og bygd opp ulike typer arbeid over mange år i mange lokalsamfunn rundt omkring i Japan, er en fantastisk mulighet for oss misjonærer.

Det hender faktisk ganske ofte at man møter eldre japanere som har gått i kirken som barn og har gode minner fra det. Noen har funnet veien tilbake til Gud og kirken også i voksen alder, mens andre ikke har det – men vår rolle som misjonærer er nettopp dette: å plante frø og be om at de frøene en dag vil bære frukt ved Den hellige ånds kraft.

Vær gjerne med og be om at de frøene som har blitt plantet her i Japan gjennom mange tiår, vil spire og blomstre.

* Vest-Japan evangelisk-lutherske kirke, Misjonssambandets samarbeidskirke i Japan.