Blikket festet på Jesus. Og ordboka.

Jeg er for tiden i den fasen av misjonærlivet hvor språklæring står i fokus. Hensikten med å være misjonær er å kunne kommunisere evangeliet om Jesus til nye mennesker, og veien til kommunikasjon går, i mitt tilfelle, via japansk.

Jeg er takknemlig for den anledningen jeg har nå til å ha et slikt fokus på språklæring. Men jeg merker hvor lett det er at fokuset blir på selve det å lære språket, framfor at språket skal være et redskap for å spre evangeliet.

Og så er det mange oppgaver jeg kan kjenne meg fristet til å gå inn i allerede nå, i stedet for å være tålmodig og bygge et langsiktig fundament for tjenesten videre.

Jeg prøver å minne meg selv på disse tingene når jeg sykler gjennom det flate landskapet til og fra skolen.

Jesus måtte også lære språk

I all språklæring er det viktig å være klar over at å lære et språk (også ditt eget morsmål) er en livslang prosess. Det er lett å bli frustrert av behovet for å lære et fremmed språk.

Men når tårene presser på, minner jeg meg selv om at også Jesus måtte lære seg språket den tiden han var på jorden, og jeg må ydmykt gjøre det samme. Trøsten i dette faktum er å vite at Jesus forstår hva jeg går gjennom, og jeg kan vende meg til ham også med slike utfordringer!

Språkhjelp gir meg dype vennskap

Omtrent en gang annenhver uke kommer to av kvinnene i kirken hjem til meg for en kopp te og en prat. De er begge veldig tålmodige mens jeg forsøker å snakke japansk med dem.

Det å kunne spørre dem om hjelp med språket har skapt et fellesskap oss i mellom som har vært betydningsfullt, ikke bare som språkhjelp for meg, men som en anledning til å snakke sammen om kristne prinsipper og hvordan vi kan leve disse ut i hverdagslivet.

Ledet av kjærlighet?

I det siste har jeg blitt minnet om 1.Kor 13,1, hvor det står «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.»

Jeg har oppdaget at her i Japan er det et massivt fokus på å bestå eksamen i skoleverket, og selv på «min» skole er de ulike nivå-testene veldig viktige (jeg skal ta en slik test i juli). Men dette verset i korinterbrevet understreker behovet for å ha en underliggende kjærlighet i kommunikasjonen vår.

Det er fristende å være i konkurranse med medelever om de beste resultatene. Men er det å vise min neste kjærlighet? Det samme gjelder i møte med medmisjonærer; vi prøver alle å gjøre vårt beste i å snakke japansk. Og likevel så sniker det seg inn tanker som «hmm… det var en spesiell uttale» eller «hvorfor forstår ikke jeg den japansk hun snakker? Jeg er ikke noe flink til dette…» og så videre.

Her er det Guds rikes målsetninger har så mye større og dypere hensikt.

Språkstudiene vil en dag bære frukt

Med denne hensikten i tankene kan jeg glede meg over den vandringen språklæringen er. Jeg kan velge å lære i ydmykhet og hjelpe andre som også er i en læringsprosess. Jeg kan gjøre mitt beste i å bygge relasjoner og vennskap med de som er i den lokale kirka og i nabolaget.

Når det dukker opp utfordringer og språklige barrierer, vil jeg minne meg selv om og be om at i Kristus, med hans kjærlighet som drivkraft, og med solid innsats i japanskstudiene, kan japanerne få del i Kristi kjærlighet og ære gjennom oss!

Caroline Thorsen bor i Yonago, Japan, sammen med sin ektefelle, David. Mens David er i gang med sin tjeneste i Yonago menighet og Sanin distrikt, er Caroline språkstudent fra til neste år.

The blog reflections can be read in English here: 

I am currently in the language phase of my commitment as a missionary with NLM. The purpose for us as missionaries is to communicate the good news of the Gospel. The way to communicate this good news is through, in my case, Japanese. I am grateful for the opportunity to have this period of time to focus on Japanese. However, it is easy to focus on the striving of language learning attainment instead of language learning as a means to spreading the Gospel. It is easy to join ministry opportunities now, instead of spending adequate time in studying the language which will be beneficial in the long-term approach to missions. I have to remember these factors as I ride my bicycle along the paths of the flat countryside to and from school.

In all language learning endeavours, one needs to realise that language learning (even our own mother tongue) is lifelong. It is easy to get frustrated by the need to learn another language, but in the midst of the tears, I remind myself that Jesus had to learn a language in His time on earth and I need to humbly do the same. The beauty of this fact is knowing that Jesus does understand what I am going through and I can turn to Him in the challenges.

Once, every two weeks or so two ladies from church come over for tea. They are both so patient as I attempt speaking Japanese with them. In humbly asking for their help, it has created a fellowship time that has benefited us all not only in language for me, but in talking about Christian principles together and how that applies to our lives daily.

Recently I have been reminded of 1 Corinthians 13:1” If I speak in the tongues of men and of angels, but have not love, I am a noisy gong or a clanging cymbal”. I have realised in Japan there is a massive focus on passing the exam in schools and even my own Japanese school has a focus on the Japanese Language Proficiency Test (I will be taking the test in July). However, this verse emphasises the need for love to be the motive behind our communication. It is tempting to be in competition to my peers, but is that really showing love to my neighbor? The same goes with other missionaries on the field, we are all trying our best to speak in Japanese, yet the thought creeps in, “hmm, that was interesting pronunciation…”, “why do I not understand the Japanese she is speaking, I must be doing badly” and so on. This is where the goal for the Kingdom has such a greater, meaningful purpose.

In this purpose, I can rejoice in the language learning journey. I can choose to learn in humility and help others who are learning this language too. I can try my best in building friendships with those at the local church and in the community. When it is challenging in the language barrier, I remind myself and pray that with Christ, with love as the motive, and with effort the Japanese will see the love and glory of Christ through us.