Engelskklasser i fattig bydel

Jeg heter Carol Tin, og jeg er utsending for NLM i Hongkong sammen med mannen min, Magnar Olsen. Siden juni 2018 har jeg vært plassert i menigheten «Living Stone» (Levende stein), som ligger i Sham Shui Po. Dette er et område hvor det bor mange lavinntektsfamilier.

Engelskklasser åpner dører

I 2017 startet menigheten en engelskklasse for grunnskoleelever hver lørdag, for å nå ut til lavinntektsfamiliene. Vi er takknemlige for å kunne samarbeide med «Hope of the City», en organisasjon som arbeider for å hjelpe denne delen av Hongkongs befolkning. De bidrar med engelsklærere helt gratis, mot at vi i menigheten bidrar med resten, slik som å markedsføre engelskklassene, ta kontakt med familiene i området og invitere elevene og kanskje også foreldrene til kirken.

Per i dag har vi to klasser med ti elever i hver, og jeg hjelper til i begge. Før koronaviruset spredte seg, deltok engelskelevene også på kirkens barnemøter, og menighetens barneledere prøvde å integrere dem med de andre barna i menigheten. Jeg bidro med organiseringen, samt at jeg lekte og pratet med elevene mellom barnemøtet og engelskklassene.

På grunn av Covid-19-pandemien ble engelskklassene avlyst fra februar til juni i år. Først i september startet vi opp igjen, med onlineklasser på Zoom. Vi er glade for å få se elevene våre igjen.

Trange kår

Vi trenger å finne en kreativ måte å holde kontakten med disse familiene på, slik at vi kan vise dem at vi har omsorg for dem. I mai, da det gikk noen uker uten noen nye smittetilfeller i byen, dro vi på besøk til ti av familiene. Selvfølgelig hadde vi med oss munnbind og utstyr til håndvask som vi ga til dem.

De tok hjertelig imot oss – men jeg ble overrasket over at hele syv av de ti familiene bodde i flerinndelte leiligheter («subdivided flats», en vanlig boform i Hongkongs pressede boligmarked. Leiligheter ominnredes og deles inn i flere mindre boenheter som leies ut). En hel familie på fire kan da bo på 20-25 kvadratmeter og dele ett soverom. Tenk, disse barna har tilbrakt hele dagene under så trange forhold alle disse månedene med nedstenging av samfunnet.

Sterke møter

En av familiene jeg og en av kollegaene mine besøkte, gjorde sterkt inntrykk på meg. Det var en familie på tre som bodde på et rom på knappe 20 kvadratmeter. En av oss måtte stå i døråpningen, for det var ikke plass til at vi begge kunne komme inn samtidig. Det er trist å se mennesker i Hongkong leve under så kummerlige forhold.

En annen familie består av en bestemor og barnebarnet. Guttens foreldre bor i fastlands-Kina, for ingen av dem er innbyggere i Hongkong. De kom bare til byen for å føde sønnen, i håp om at Hongkongs myndigheter kan gi sønnen en bedre utdannelse og fremtid. Bestemoren er fra Hongkong, og derfor fikk hun ansvaret for å ta seg av gutten. Jeg synes synd på dem og vil gjerne hjelpe dem mer.

Faktisk har jeg begynt å gi gutten ekstra engelskundervisning, og forhåpentligvis kan jeg arrangere noen utendørsaktiviteter for ham i løpet av den lange ferien.

Sosiale pusterom

I august hadde vi sommeraktiviteter for engelskelevene på Zoom. Vi sang sammen, lekte leker og fortalte fra Bibelen. Barna hadde det moro – de hadde behov for sosial kontakt med andre.

Så hva er planen fremover? Menigheten planlegger å danne mødreklubber for mødrene og de foresatte til engelskelevene. Målet er å gi dem et pusterom fra husarbeidet.

Vi vil samles i en og en halv time to ganger i måneden. Planen er å gi dem litt grunnleggende engelskundervisning, mosjonere litt, lage mat sammen, lære om å ta vare på sine egne følelsesmessige behov, og bare skape et rom hvor de kan prate sammen. Vi håper disse samlingene kan bidra til at vi blir bedre kjent med dem, og at det kan gi oss muligheter til å dele troen vår.

Be gjerne for dette arbeidet!

Oversatt fra engelsk av Narve Jonas Nystøyl