Vi dro videre til Tarija sammen

– Tarija? spurte jeg undrende, for samarbeidskirken vår i Bolivia hadde jo ikke noe arbeid der.

– Ja, ICEL har lenge hatt et ønske om å starte opp arbeid i Tarija, svarte pastoren meg da.

Jeg sa meg enig i at Tarija måtte jo være en flott by å bo i, men i mitt stille sinn tenkte jeg at det er jo litt typisk, man går med drømmer og ønsker om å nå ut og nå videre, men det blir det jo aldri noe av.

I Sucre fikk jeg også en god venninne, og hennes 4 år gamle datter lekte mye med min 4 år gamle sønn. Så flyttet de til Tarija. Etter det har vennene våre i Tarija blitt nevnt i familiens kveldsbønn nesten daglig.

Et bønnesvar

Da Misjonssambandet kom til Bolivia for over 40 år siden, begynte de arbeid på mange steder. Ønsket var, da som nå, å fortelle evangeliet til alle som ikke hadde hørt. Og folk i Bolivia fikk høre evangeliet, de tok imot Jesus som sin frelser, og fellesskap ble startet.

Kirken vokste, og man kom til et punkt der man så det som fornuftig å starte opp en nasjonal kirke. Misjonssambandet bidro fortsatt i arbeidet og var til stede for å hjelpe etter at nasjonal kirke (ICEL) ble startet.

Vi fikk gjort mye bra sammen, men mange ganger har vi nok også kjent på en frustrasjon både fra Misjonssambandet sin side og fra ICEL sin side, fordi man ikke helt vet hvordan man skal klare å samarbeide på en god måte.

Men i 2023 skjedde det noe stort. For da ble det startet et nytt arbeid i en ny by. Familien Ueland fra Misjonssambandet og pastor Osmel Soliz med familie, fra ICEL, flyttet til Tarija. For ICEL var dette første gang de startet arbeid i en ny by. Det oppleves stort å få lov til å følge med på at drømmen ble virkelighet. Og for meg var det et stort bønnesvar å se venninna mi, og datteren hennes, på bilder i Utsyn fra Tarija.

ICEL viser at de prioriterer

ICEL har begrensede ressurser både når det gjelder økonomi og kvalifiserte pastorer. Det er flere menigheter i ICEL som gjerne skulle hatt pastor i sin menighet. Og når ressursene er begrensede, ser man også ekstra godt hvor prioriteringene ligger.

Derfor er det interessant å se at da pastor Osmel Soliz ble satt inn som pastor i kirkene i Potosi, ble Freddy Otuvo sendt som pastor fra ICEL til arbeidet i Tarija. Av de syv pastorene på ICEL sin lønningsliste, er altså en av dem plassert i Tarija.

På misjonærkonferansen til Misjonssambandet i april var kirkeledelsen i ICEL invitert via Teams, og de uttrykte engasjement for arbeidet i Tarija.

– Dette er et arbeid som vi har sammen, og som bør fortsette. Vi ønsker et videre samarbeid med Misjonssambandet om nybrottsarbeidet i Tarija, sa kirkepresident Limberth Fernandez.

Det ble uttrykt bekymring for arbeidet i Tarija når familien Ueland neste år skal være i Norge og pastor Freddy blir alene igjen i arbeidet. Han la til at de må se om det er mulig å finne andre samarbeidspartnere, hvis Misjonssambandet ikke kan hjelpe.

For meg er det en stor glede at ICEL vil videre, og at dette har vist seg ved at vi sammen har klart å gå til Tarija.