«Ja, hils god jul til alle!» Det er responsen jeg får under min ringerunde til kirkene i vår samarbeidskirke på Taiwan
De vil så gjerne hilse til misjonsvennene. Siden første juledag ikke er fridag på Taiwan, holdes julegudstjenester og barnefestene oftest i helga før jul. Men på selve julekvelden arrangeres «Ping-An-ye» - «Fred!-fest».
Jeg ringer til bibelkvinne Chen Ysz E i Ling Gwang-kirka (Fredsgata) midt i julekakelaginga. Hun står i forkle (ser på Facetime) og kjevler i vei. Kakene skal deles ut til barna som kommer i løpet av jula.
I desember måned nås et klimaks i kirkene når det gjelder travelhet og forventning, kreativitet og praktisk omsorg, utadretta evangelisering og behov for forbønn. Desember er en spesiell evangeliseringsmåned. De kristne oppmuntres til å invitere familie og venner med til gudstjeneste og smågrupper. Tekster og forkynnelse, sang og sosialt fellesskap er planlagt med dette for øye. Og så kommer julekvelden og julesøndagen – da er det fest! Både for store og for små. Og gleden er stor når noen nye lar seg invitere til å delta i julefeiringa – som omtrent utelukkende foregår i kirkene.
«En mann som har vært borte fra tro og kirke i 40 år, skal holde vitnesbyrd på festen vår i morgen kveld», forteller pastor Pan Li Yan i Shr-En-kirka (Gropa) i utkanten av Taipei. Mens han prater, kommer mannens kone og hilser mot Facetime-skjermen. Hun forbereder menighetens store fellesmåltid før julefesten. Så glad hun er! Mannen vendte tilbake til Jesus, og det må flere få del i! De har delt ut invitasjoner i hele distriktet.
Når sekretær Syau-Pang i Life Church (Dragegata) svarer meg, så hører jeg hvor det styres og ordnes til julehelg i bakgrunnen. «Vi har delt ut en masse invitasjoner i gatene og på handlesentra. På søndag skal vi ha evangeliseringsmøte i parken borti her. Da stiller koret opp i hvite kapper og lys henges opp i trærne.
Evangelist Samuel Hsiang er ikke til stede. Han og en gjeng unge er bedt om å lage til julefest i et stort nabolag med mange blokker. Der har det kommet en kristen portner, og da han så plakater utafor kirka, så kom ideen! Mens jeg skriver dette, blir altså julas budskap forkynt for første gang ikke langt fra Dragegata!
Også i Grace Church (Roliggata) hører jeg at det forberedes til jul i bakgrunnen. I tillegg til gudstjeneste og fester i kirka både for store og små, skal det være arrangement i parken og på sykehuset ved siden av. De er også invitert til et anna nabolag. Der skal de for første gang stelle til julefest på fellesplassen. Broder Lin skal lage en haug med ballongdyr til utdeling og andaktsholderen, evangelist Jeng Fa Syang, skal bruke tryllekunster i formidlingen av budskapet.
Pastor Peng Jyi Sheng i Evangeliekirka i byen Taoyuan smiler også til meg fra Facetime-skjermen, og kona kikker glad inn fra sida. De fleste der i kirka tilhører urfolket, og tradisjonen tro skal de ut og synge både i kirka og på gater og plasser. Kirka bugner allerede av blomsteroppsatser, som de er så gode på der, og på kjøkkenet er flere søstre i gang med å forberede det store juleevangeliserings-måltidet på lørdag kveld.
Jeg fikk ikke telefonkontakt med de andre menighetene. Medarbeiderne der er nok ute i juleevangeliserende ærend!
Så nå, kjære misjonsvenn, har jeg formidla behovet om juleforbedere!
Vår samarbeidskirke på Taiwan er ikke et stort kirkesamfunn, men da jeg var der ute i sommer, møtte jeg mange nye som jeg ikke kjente fra før. I de fleste kirkene kom det en eller flere nye nesten hver søndag. Noen av dem fortsatte å komme.
Jeg hadde den glede å få være sammen med gode venner og medarbeidere der ute i hele sommer. På den store stevnedagen 20. juli, samla de seg fra alle menighetene.(se hovedbildet) De unge leda lovsangen, fellesskapet ble styrka og stevnetema var «Stafettpinnen må gis videre!». Jeg ble bl.a. bedt om å fortelle hvordan det hele begynte – det med ho Olivia i Bergen i 1891 og om hvordan stadig nye generasjoner fikk kallet til å være med i stafettløpet med evangeliet.
For meg var det veldig sterkt da hele flokken på over 600 reiste seg og sang «Din rikssak Jesus være skal min største herlighet» på kinesisk. Bare de eldste kunne den fra før, men likevel sang unge og eldre av full hals «Takk, at jeg også fikk ditt kall og skal få være med!» - Det var en opplevelse som jeg skulle unt alle «gamle» taiwanmisjonærer og misjonsvenner å få være med på. – Vi har mange unge i rekkene der nå. Som det trengs visdom, omsorg og villige forbilder i overleveringsfasen av evangeliestafettpinnen!
Og nå i jula er de alle med – og sammen vandrer vi fra hver en verdenskrok til Betlehem, og vi vil ha flere med i toget!
Gledelig jul fra meg og våre venner på Taiwan!