Gjør arbeidet for Gud

– Jeg liker å arbeide i misjonen, først og fremst fordi det er en kristen arbeidsplass med kristne verdier, smiler Marcelle Gueu. Hun kommer fra en liten by vest i Elfenbenskysten, men har bodd i flere av byene og landsbyene hvor NLM (MELCI) arbeider. I mange år har hun arbeidet som renholder for misjonen, og hun setter stor pris på å få være en del av misjonsarbeidet med sin tjeneste. Jeg har bedt henne fortelle litt om livet sitt.

Møtte misjonærer

– Jeg vokste ikke opp i en kristen familie, men jeg gikk likevel i bibelgruppe hver uke, og foreldrene mine var åpne for det. Hver søndag reiste jeg til en annen landsby for å gå i kirken, forteller Marcelle.

Som ungdom flyttet hun lenger nordover, til en landsby hvor MELCI drev arbeid.

– Jeg bodde hos en onkel og tante i den landsbyen, og det var gjennom dem jeg ble kjent med MELCI. Tanten min tok meg med i kirken, og det var der jeg for første gang møtte noen norske misjonærer.

Lang fartstid i misjonen

Marcelle har arbeidet i misjonen i mange år, og har flyttet flere ganger for å få muligheten til å fortsette i slikt arbeid. Den første jobben hun fikk, var som hushjelp for en av misjonærfamiliene i landsbyen hun hadde flyttet til. I tillegg vasket hun på bibelsenteret i landsbyen.

– Etter en tid måtte jeg slutte, fordi moren min var syk, forklarer hun. – Da jeg vendte tilbake noen år senere, var det ikke noen ledige stillinger. Men etter hvert fikk jeg jobb i en av de andre landsbyene hvor NLM arbeidet. Jeg vasket for læreren til misjonærbarna og på den norske skolen.

Dramatisk periode

– Livet i Vest-Afrika har vært preget av mange kriser de siste årene. Kan du fortelle noe om hva du har opplevd?

– Da alle misjonærene reiste under krisen i år 2000, flyttet jeg hjem til hjembyen min, fordi det var tryggere der. Vi trodde jo misjonærene snart ville komme tilbake, men krisen varte lenge.

Etter hvert kom rebellene også til Marcelles hjemby. De var voldelige, og hun var veldig redd. Hele familien flyttet ut i bushen i et par måneder, før de tok sjansen på å flytte tilbake.

– Men allerede den andre natten brøt rebellene seg inn i huset vårt, forteller hun. – De truet med en pistol og var voldelige mot brødrene mine, så vi flyktet igjen. Denne gangen dro vi til en annen landsby langt unna, og vi ble der i flere måneder. Men vi hadde ingen penger, så etter hvert vendte jeg hjem igjen for å tjene litt ved å selge bananer og peanøtter. Da situasjonen roet seg og jeg hadde spart opp noen midler, flyttet jeg til Abidjan.

– Hvordan var det?

– Det var min første gang i storbyen, så alt var naturligvis veldig ukjent, men heldigvis hadde jeg noen familiemedlemmer som bodde der. Og så hadde jeg nummeret til MELCIs gjestehus i byen. Jeg prøvde det, og da traff jeg en misjonær som hadde kommet tilbake. I løpet av de neste månedene kom det flere misjonærer, og jeg fikk jobb hos misjonen igjen.

Med misjonen til Mali

I 2005 begynte nok en krise, og denne gangen ble det bestemt at NLM skulle flytte arbeidet sitt og utsendingene til Mali.

– Jeg ville være med for å arbeide, så da flyttet jeg også til Bamako, hovedstaden i Mali. Men et par år senere reiste arbeidsgiveren min hjem til Norge, så jeg flyttet tilbake til Abidjan. Jeg begynte å selge jus, og jeg fikk også en datter, Victoire. Etter hvert som misjonærene vendte tilbake til Abidjan, fikk jeg begynne å jobbe hos dem igjen, smiler Marcelle.

Opplevde Guds beskyttelse

Med alle urolighetene som har vært i Elfenbenskysten og Mali, har det ikke akkurat blitt en stabil arbeidstilværelse for Marcelle. I 2010 var det valg i Elfenbenskysten, og nye uroligheter startet.

– Da reiste misjonærene igjen tilbake til Mali, og jeg ble med dem dit en liten stund, før de reiste videre til Norge, og jeg vendte tilbake til Abidjan, forklarer hun.

Denne gangen var det krig. Men Marcelle fikk oppleve trygghet til tross for kaoset.

– Alle apotek og sykehus var stengt, og folk var redde. Vi var flere ansatte i misjonen som søkte tilflukt i misjonens gjestehus. Det opplevdes som om rebellenes øyne ble blindet for gjestehuset, for det ble ikke rørt, mens nabohuset ble helt rasert.

Da den nye presidenten ble valgt, roet situasjonen seg heldigvis. Misjonærene vendte atter en gang tilbake, og Marcelle fikk igjen jobb. I dag er hun glad over å ha 100 % fast stilling som renholder, fordelt på kontoret og gjestehuset.

Tjener Gud

– Hvilken betydning har misjonen for deg?

– Det å jobbe for misjonen går ikke bare ut på å få penger, men å engasjere seg i Guds arbeid, sier Marcelle blidt. – Bibelen sier at alt vi gjør, skal vi gjøre til Guds ære. Jeg har gitt meg til Gud, så arbeidet gjør jeg for Gud. Jeg har funnet en base for kristenlivet mitt i MELCI, og det er også i denne kirken jeg har blitt døpt, avslutter hun.