Hvert år er det mange nordmenn som er på besøk i Elfenbenkysten. Adama Diomandé fikk i sommer reise andre veien, og var på besøk i Norge.
På feltet får vi besøk av bade skoleelever og andre som vil bli kjent med misjonsarbeidet. Det de opplever deler de med andre, når de kommer hjem igjen til skolen eller forsamlingen sin i Norge.
I sommer var altså Adama Diomandé en av dem som tok turen den andre veien – til Norge og til Misjonssambandets generalforsamling. Før selve generalforsamlingen ble det nemlig også arrangert en internasjonal konferanse, med representanter fra Misjonssambandets samarbeidskirker rundt om i verden. Så dermed fikk Adama og andre internasjonale gjester oppleve møtene og livet på GF, i tillegg til å dele erfaringer, gleder og utfordringer med hverandre.
Adama leder musikkarbeidet i kirken i Abidjan, og syntes det var spennende å følge med på sang og musikk under GF:
– Det var ikke særlig mye dansing under lovsangen, akkurat. Men folk viste at musikken rørte ved dem på andre måter – for eksempel ved å løfte hendene. Også la jeg merke til hvordan forsangerne var flinke til å vise med ansiktet og kroppen at de mente det de sang. Man kan jo ikke ære Jesus og si "halleluja", og samtidig stå der og se trist ut!
Adama har ofte syntes at det er vanskelig å komme videre i arbeidet med musikkgruppa, men slike opplevelser gir nye ideer og ny giv.
Adama er mahou, og han kjenner godt til arbeidet som drives både i Ouaninou og i Abidjan. Han forteller at det var spennende å være til stede på den internasjonale konferansen, og dele erfaringer fra misjon og kirkelig arbeid mellom forskjellige land.
– Jeg fikk se at det ikke bare er vår kirke som møter utfordringer, men at vi er flere sammen, både i det som er krevende, men også i troen og håpet. Flere hadde hatt utfordringer som ligner på våre, slik at de kunne gi noen råd om hvordan vi kan komme videre. Vi er ikke alene som troende! Det gir styrke og trøst.
Det var særlig sterkt å høre vitnesbyrd fra arbeid i sensitive områder:
– Der jeg bor er det så mye mer åpent. Der kan alle bli akseptert som de er, og det er så viktig for å kunne snakke om troen og dele den!
Nå er Adama tilbake i Abidjan, og det er mye han har lyst til å gjøre framover.
– Jeg vil gjerne jobbe videre for å utvikle musikkgruppene i menighetene, sammen med andre. Man er ikke alene i kirken, men en del av noe stort! Også må vi spille inn flere sanger på mahou - nå finnes det nesten ikke mahou-sanger tilgjengelig.
Han setter pris på at han har fått bli kjent med flere kristne søsken, og at vi alle får være med på noe som er større enn utfordringene våre her og nå.
– Uansett hvor du er, så er det viktig hvordan du lever! Hvis du lever ut Bibelens budskap, så ser folk rundt deg at det er noe annerledes med deg, og lurer på hva som er hemmeligheten. Slik kan vi nå ut og røre ved andre mennesker!