Bli kjent med Abou, som fikk oppleve den friheten som bare Gud kan gi. Nå går han trofast i kirken i Abidjan.
Abou Soro fra Korogo nord i Elfenbenskysten har vært medlem i misjonens kirke i flere år.
Abou kommer fra et muslimsk hjem, og han var muslim fordi foreldrene var det. Men han hadde et nytestamente hjemme og tenkte at hvis han virkelig skulle praktisere en religion, måtte det være kristendommen.
I landsbyen der Abou kommer fra finnes et vann som innbyggerne kaller hellig. Abous besteforeldre tilba vannet og ga offerdyr til krokodillene som levde i vannet.
Abou måtte også være med på dette, men da besteforeldrene døde, var det ikke like viktig med disse ritualene. Abou forteller at vannet da ble imot ham, og det ble som en forbannelse over ham.
Abou vokste opp i en bydel i Abidjan. Noen av barna han lekte med var en jente og en gutt som senere skulle bli pastorparet i misjonens kirke i Abidjan. Da vennegjengen ble eldre, skiltes deres veier, helt til en dag i 2013 da Abou gikk forbi misjonens kirke i bydelen Yopogoun. Der så han pastorfruen.
Hun ble glad for å se sin gamle venn igjen og hentet sin mann, pastoren. De utvekslet telefonnummer og avtalte et møte i kirken. Der snakket de om Gud.
Abou hadde det vanskelig på denne tiden. Han var blitt far til en liten jente, og det var lite jobber å få. Det var også et problem med stedet han bodde på, han måtte snart flytte derfra.
Det skulle snart være en bønneleir i hovedstaden Yammosokro. Pastoren inviterte Abou med på leiren, og det hadde han lyst til, men han innså at det kom til å bli vanskelig økonomisk. Pastoren sa at han kunne hjelpe, slik at han kunne bli med.
På leiren ble det bedt mye for Abou og at han måtte bli fri fra forbannelsen som lå over ham. Abou ba til Gud om å få bli en kristen, og han ble frelst på denne leiren. Han begynte å gråte og å tale i tunger. Han ble fri fra alt det som hadde bundet ham. Forbannelsen ble brutt.
Da han kom tilbake til Abidjan, tok det ikke lang tid før han fikk seg jobb.
Abou begynte å gå i misjonens kirke. Kirkebygget ble senere utvidet, og Abou fikk bo i et av rommene der. Og i desember 2013 ble Abou døpt.
Nå leder Abou ofte gudstjenesten i kirken og taler iblant, det er han glad for. Abou sier at det er takket være sin barndomsvenn, pastoren, at han ble med på bønneleiren i 2013.
Han vil si en takk til misjonen som sendte ham dit hvor han fikk ta imot Jesus og muligheten til å delta på kurs, og slik få vokse i troen. Takket være misjonen har han også et sted å bo.
Et bibelvers Abou gjerne vil dele er Johannes 3,16. Det er et flott vers, synes han – for Guds kjærlighet er stor.