Hver lørdag morgen fra 8 til 12 sitter jeg på skolebenken ved et språkinstitutt og lærer et flott språk som heter Aymara.
Aymara er ett av stammespråkene her i Peru. Sammen med meg sitter det mange peruanske elever som også ønsker å lære seg dette språket, som foreldrene deres, eventuelt besteforeldrene deres, snakket.
Det er et språk som er helt annerledes enn det spanske språket som de fleste Peruanere snakker. God dag på spansk er "Buenos dias", mens det på aymare er "Aski uru". Når en hører en sang sunget på aymara så minner det mest om en japansk melodi.
Jeg lærer meg dette språket for å gå inn i et nybrottsarbeid, her i Tacna by, blant et aymaratalende folk. De fleste snakker også spansk, men gleden og interessen er stor dersom en utlending prøver å snakke språket deres. Slik kan jeg lettere bli godt mottatt blant dette folket.
Jeg synes det er gøy å få lov til å lære meg litt aymara. Akkurat nå under koronavirus-tiden er det en pause i undervisningen, så jeg studerer derfor videre hjemmefra.
Vi håper at det om noen år vil vokse frem en kirke til her i Tacna by. Jeg skal få lov til å arbeide sammen med en boliviansk pastorfamilie som kommer som misjonærer til Peru. De kan snakke aymara. Takk for deres forbønn og støtte i arbeidet!
Mvh Alice Karin Krogsæter-Aragon m/fam.