La herligheten og kjærligheten skinne

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. (1 Kor 13,7)

Det er noe helt eget med kjærlighet. Den er selve grunnsteinen i skaperverket. Som kristne tror vi at den treenige Gud, som er fra alle tider og til alle tider i hellig og altomfattende fullendelse, skapte verden som et uttrykk for sin herlighet – og et objekt for sin kjærlighet. Med andre ord er kjærlighet det mest naturlige i hele verden, hele skaperverket er bokstavelig talt formstøpt for det.

Vi er skapt for å ære Gud, for å vise hans herlighet og for å elske og bli elsket – og vi er kalt til det. Altså ligger det vi er kalt til – det vi skal gjøre – allerede nedfelt i oss. Vi skal vise hvem Gud er, i hans herlighet og kjærlighet – og det gjør vi, når vi våger å være oss selv, slik vi er skapt til å være. Gud har formet oss, og når vi holder oss nær til ham, fortsetter han med det – og han møter verden gjennom oss. Og verden er skapt til å gjenkjenne det.

Mange som kommer til tro, ble først kjent med Jesus gjennom kristne de ble kjent med. Ikke sjelden sier de at det var noe annerledes med dem. Det er kjærligheten de snakker om. Den kjærligheten som har formet oss, og som vi er formet for å gi videre. Fordi den bor i oss, når vi holder oss nær til ham som er kjærlighet.