Indonesiske barn ber sammen

Gi trøst

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.» (2 Kor 1,3–4)

Andakten er hentet fra Prosjektkatalogen 2024: "Gi det videre"

Det sies at delt byrde er halv byrde. Det er nok ikke sant. Noen byrder er like tunge samme hvor mange som bærer. Men det kan være godt med selskap likevel, selv om det ikke gjør byrden mindre.

Mennesker er relasjonelle. Vi ble skapt for å ha relasjon til Gud og til hverandre. Vi trenger å bli sett – og forstått. For det er tungt å bære byrder, og ingen kan være sterke alltid. Av og til trenger vi å kunne være svake mens vi bærer. Ofte er det den trøsten du kan gi. Nærvær og tålmodighet. Rom til å være svak. Gud gir oss det rommet, og han vil at du skal bygge det rommet for andre.