Ingen dømte dopere i Himmelen

Jeg vil ikke si at jeg hater sport, for det er et veldig sterkt ord, og siden jeg er ydmykhet i egen høye person, foretrekker jeg å pakke inn sannheten. Så la meg si at jeg ikke er spesielt glad i sport. Eller for å si det på en annen måte: Sport er, i mitt liv, på linje med røkelaks. Jeg avskyr røkelaks. Jeg har forsøkt å like det, for mamma sier at det er veldig praktisk, men det går ikke. Det føles som å prøve å kjøre gjennom et fjell uten tunnel.  

Uansett. Til tross for at jeg ikke er sånn overbegeistret for sport, viste det seg relativt umulig å unngå vinter-OL mens det sto på. Jeg leser jo nettaviser, liksom. Jeg kan ikke bare lese Bibelen og Donald to uker i strekk. (Vel, jeg kan jo. Donald er veldig oppbyggelig.) 

Ufint

Og det var da jeg leste den britiske nettavisen The Guardian, at jeg så overskriften om at Therese Johaug hadde tatt OLs første gullmedalje. Nærmere bestemt: «Dømt doper vant OLs første gull». 

Min første tanke var at det var jo litt unødvendig. Stakkars Therese har jo sonet sin straff, og det er både ufint og utrivelig å grave opp igjen oppgjorte synder. 

Men så innså jeg at det er jo fortsatt sant. For dommen er ikke slettet, eller omgjort, eller opphevet. Den står fast. Therese Johaug er og forblir og vil alltid være en «dømt doper». 

Bare frikjente

Takk og lov, sier jeg bare, at Gud ikke er en sportsmann. Eller en tabloid journalist. Mulig det vil være fotballkamper og skiløyper i Himmelen, men heldigvis er Himmelen (eller den nye jord, eller hva enn logistikken blir i evigheten) rimelig stor, så det blir i tilfelle milevis unna min himmelseng.  

Og frelsen er ikke som idrett. Det er ikke førstemann og -kvinne i mål, det er like stor seier om du kommer først eller sist inn gjennom portene. Om det gikk tregt eller lynkjapt. Ingen dømte dopere kommer innenfor, bare de frikjente. Fordi rullebladet blir igjen utenfor. Samme hvor mange dommer vi har på oss, gjengjelder ikke Gud dem – han utsletter dem (Jes 43,25) og kroner oss med verdens beste seierspris, sin kjærlighet og nåde. (Sal 103) 

Vill jubel

Når jeg en dag reiser hjem, blir ikke overskriften «Dømt synder vant himmelbillett». Den blir ikke engang «Tilgitt synder kom til himmelen», som er overskriften jeg selv fort ville skrevet. Når min tid kommer, blir overskriften, for evig og alltid skrevet av Gud i Livets bok: «Guds elskede, rene barn kom hjem».  

Punktum finale. Og vill jubel fra engletribunene.