Som en båt på land

Jeg gikk langs svabergene og kikka på vannet, pusta inn saltvannslukta, tvang skuldrene mine ned i hvilestilling og lot meg fasinere av lyset.  
 
Plutselig falt blikket på en båt på land, skylt opp på svabergene tidligere på dagen. Jeg tok meg i å le. Så malplassert. Så feil. Full av vann. Så nære, men akkurat litt for langt unna sitt rette element. 

OPTIMALT

Tankene mine vandret automatisk videre. Kanskje vi alle kan føle oss som en halv-drukna båt på et svaberg noen ganger? Så nærme å være der vi er ment å være, der vi trives, vokser, fryder oss og bare kan være, der vi får overskudd, kjenner på mening og at ting flyter bra. 
 
Men så er vi ikke der. Det er ikke helt som det skal være.  

 
For min del vet jeg at det er da jeg må be. Det er da jeg må innse at nå har jeg spora av helt på egenhånd. Og Gud venter tålmodig på at jeg skal vende oppmerksomheten mot ham igjen.  

HAN KAN

I bønnen henter jeg kraft og styrke. Jeg kan be om hjelp til å prioritere på nytt og få bytta ut bekymring, uro og stress, med fred og ro i tankene. 

Med en åpen bibel i godstolen får jeg kraft og styrke. Der finner jeg alt: Verdensbildet mitt. Verdiene mine. Redningen min. Etikken min. Selvbildet mitt. Trøsten, styrken, freden, identiteten, motivasjonen min. Pågangsmotet og håpet mitt. 
 
Det er som om Gud løfter båten ut på havet igjen. Jeg klarer det ikke sjøl, men han kan. 
 

LIVET

Sånn går livet − opp og ned, fram og tilbake. Jeg elsker livet når jeg lever det nær Gud. Jeg kan bli frustrert over hvor hakkete ting blir når jeg ramler av de gode vanene og rutinene. 

 
Når Gud får komme først, glir resten så mye bedre. De utfordrende tingene blir faktisk overkommelige, på underfullt vis. Fortsatt utfordrende, vonde og vanskelige, men jeg er ikke alene i dem. 
 
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg, sier Jesus. (Matt 6,33) 

 
VISDOM

Og Guds rike er tilgjengelig for oss i Bibelen. Den boka har forandra livet mitt gjennom mer enn 20 år. Den vanen, når den flyter bra, gjør meg ikke spesielt god, eller at jeg fortjener å være nær Gud. Det er bare en gave jeg benytter meg av å ha fri tilgang til. 

Vi er kalt til å snu oss til Jesus og si: Her er jeg, jeg vil leve med deg – i dag også. Det er første skrittet ut i vårt rette element.