Fredsfyrsten

HVERDAG: Det er faktisk ikke så lett å si noe originalt og friskt om julen.

Hvert år skal det produseres fiffige vinklinger på julens budskap. Se stallen i et nytt lys liksom. Komme litt på innsiden av gjetere, stjernetydere, konger og romerske høvedsmenn. Verten i herberget. Tenk at det ikke var plass. Det stikker i oss her vi sitter i våre isolerte hus. 

Hva med Kvirinius – er det noe vi kan knytte til ham? Det går også an å ta for seg noen litt uforståelige linjer fra en julesang, og gjøre morsomme og tankevekkende observasjoner ut fra dette. Tenk «Engler daler ned i skjul». Tenk «Her kommer dine arme små.» Man kan også beskrive en absurd og komisk juletradisjon som en har vokst opp med, og ut fra dette skape noen poeng om hva julens budskap egentlig består i.  

Fred

For min egen del ønsker jeg å si noe om fred. Dette er ikke originalt eller fiffig, men likevel noe jeg har tenkt litt på i senere tid.  

Og så blir ordene og tankene og drømmene og profetiene til et levende menneske.

Jeg kunne knyttet det til Josef. Han var garantert bekymret for begivenheter han var kastet ut i. Jeg tenker at han kanskje satt i stallen og har noen ganske markerte rynker i sin panne. Han var nok bekymret for folkesnakket. Kanskje Marias taushet på eselet. Kanskje tenkte han på hennes historier og sine egne drømmer, og lurte på hva han skulle tro på. Og så kjenner han sikkert på en gnagende uro.  

Levende menneske

Men midt i dette – midt i uroen, ser jeg for meg, så får han lagt Jesusbarnet – Fredsfyrsten – i sine egne armer. Og så blir ordene og tankene og drømmene og profetiene til et levende menneske. Og da tenker jeg at han blir fylt av en fred. Ikke bare en sånn fred du kan kjenne på når det er fredag og taco og livet er generelt godt. Dette er en annen fred. Dette kommer fra en annen plass.  

 Når Jesus kommer, så kommer han ikke bare med frelse. Han kommer også med fred.  

Ikke bare en teologisk og intellektuell fred, men en fred inn i mitt urolige hjerte. Han leter seg også fram til ditt hjerte, og vil fylle det med fred. En fred som overgår all forstand. En fred som vi ikke kan få av å søke skogens ro. En fred vi ikke kan få ved å sette telefonen på lydløs. En fred som vi ikke kan få av et nyoppusset bad eller en nybonet bil. En fred som vi ikke kan få av meditasjon eller selvhjelpslitteratur. En fred som ikke er sånn som denne verden gir. Den kommer fra en annen plass. Den kommer fra noe usynlig. Noe som vi ikke kan gripe med våre hender, men som vi kan få ta imot. Det legges i våre hender. Det legges i våre armer. Som et lite barn.