«Se på meg når jeg snakker til deg!»

HVERDAG: Jeg tror det er en av de tingene jeg husker aller best fra da jeg fikk kjeft som liten. Da jeg, med en skarp stemme, ble bedt om å møte blikket.

Jeg tror det er en av de tingene jeg husker aller best fra da jeg fikk kjeft som liten. Da jeg, med en skarp stemme, ble bedt om å møte blikket. Det strenge blikket, det irettesettende blikket, det helt-på-sin-plass bebreidende, skyldplasserende blikket. Det er klart det var fullt opprør inni meg.

Jeg hadde behov for å se ned. For å slippe å forholde meg til realitetene. Hvor var det berømte hullet å synke ned i? Det er så mye mer lettvint å slippe å forholde seg til det jeg hadde gjort eller sagt, eller unnlatt å gjøre eller si. Jeg orket ikke å ta innover meg at jeg hadde gjort noe dumt. Skammen tok meg, og tvang blikket mitt ned.

Det er det som skjer når vi skammer oss. Vi ser ned og forsøker å gjemme oss for det som avslører. Så inderlig vondt det er å kjenne seg avslørt og få kjeft.

Og når vi våger å møte det blikket, da får vi virkelig se hvem vi er, og bli trygge.

Peter slo nok blikket ned i den siste samtalen som er gjengitt mellom han og Jesus. For tredje gang måtte han svare: «Ja, Jesus, jeg elsker deg. Du vet jo det! Du vet jo alt om meg,» Peter hadde noe å skamme seg over. Han hadde benektet Jesus, men det han får tilbake er nåde, en enorm tillitserklæring og et kall til å være leder for de kristne og dele troen videre.

I møte med Gud, skal vi bøye oss for hans storhet og hellighet, og samtidig få løfte blikket i full tillit til at det vi møter der er kjærlighet og omsorg. Når vi møter Guds blikk, er det ikke kjeft og dom, men nåde og frihet, hjelp og trøst. Han gjennomskuer oss, og selv om han har all rett til å kjefte på oss så gjør han det ikke. Det er nåde, nåde, nåde i øynene hans. Og når vi våger å møte det blikket, da får vi virkelig se hvem vi er, og bli trygge.

«Se på meg når jeg snakker til deg», sa jeg til dattera mi en kveld. Hun var lei seg for noe, og gråt og gråt. «Se på meg når jeg snakker til deg!» Hva var det blikket mitt ville gi henne? Forståelse og kjærlighet. Vissheten om at hun ikke er alene. «Uansett hva slags vanskelige ting du bærer på nå, så er jeg her sammen med deg.» Og det sier mitt blikk inn i ditt blikk. Vi trenger øyekontakt. Vi trenger hverandre.

Hvem kan du møte blikket til i dag. Hvem kan du gi noe til, med ditt blikk i deres? Gi de bekreftelse, verdi, trøst, kjærlighet, trygghet. Vi trenger øyekontakt. Vi trenger hverandre.