Bønn som arbeidsredskap

I dag fikk jeg anledning til å være med på en bønnevandring i byen vi bor i. Vi var 4 personer som gikk sammen. Vi begynte med en kort samling og bønn før vi tok på oss sandalene og begynte vandringen.

Området vi skulle gå gjennom kalles «gamlebyen» og det er en vakker bydel med en spennende historie. Et formål med turen i dag var å observere hvilke mennesker som bodde der, og se etter religiøse landemerker.

For rundt 170 år siden steg den første «moderne» misjonæren i land i gamlebyen. Ville vi se spor etter dette i dag?

150.000 mennesker - uten en kirke

Etter å ha vandret flere kilometer, landet vi på en lokal restaurant for å nyte en kald cola og oppsummere vandringen så langt. Det hadde vært en utrolig spennende tur! Trange smug og gater, masse ulike boder og butikker, nye lukter og erfaringer.

Vi hadde sett mye folk. Ulike folkegrupper. Vi talte minst 8 folkegrupper, hvor det store flertallet av disse var muslimske grupper. Vi kom til rundt 10-15 moskeer, mange koranskoler, noen hinduistiske templer, men ingen kirker.

Det er mange kirker i byen vår – men i denne bydelen er det ingen! Det var først da vi kom til en ytterkant av bydelen at vi kunne skimte den første kirken..

Vi pratet videre. Hvordan kan det ha seg at i et land hvor det er lov å være kristen, evangelisere og bygge kirker, finnes en så stor bydel uten noen tegn til kristen tilstedeværelse?

I følge en medvandrer bor det rundt 150.000 mennesker i gamlebyen. Veldig mange av disse menneskene har aldri hørt evangeliet. Hvorfor er det så få lokale kristne som prøver å nå disse menneskene? Så få misjonærer?

Høsten er stor, men arbeiderne er få. Hvordan kan vi nå ut til disse? Oppgaven kan se så håpløs ut ... så krevende.

150.000 mennesker – hvem skal høste?

Vil du være med å be for de mange muslimer og hinduer som bor i dette området? Vil du være med å be om at Høstens Herre sender ut arbeidere for å høste inn grøden hans i dette området? Vil du være med å be for de få kristne som tjener i denne bydelen – og for bønnevandringene vi har begynt med.

Så var det oppmuntrende å avslutte turen med å minne hverandre på hvor stor Gud er! Å drømme sammen om hvor fantastisk det ville være om vi fikk se en eller flere finne Gud i dette området – og få se hva det kunne bety for den enkelte, for familier, for et nabolag og for et samfunn.

Takk for at du elsker alle disse flotte menneskene, Far! Hjelp oss å følge etter din kjærlighet også i disse gatene …